Autismespekteret

Autismespekterforstyrrelser (ASF) er en nevro­utviklingsforstyrrelse som påvirker sosialt samspill, kommunikasjon og atferd. Symptomer varierer fra milde vansker hos barn med normale intellektuelle evner til alvorlige funksjonsnedsettelser og språkforsinkelse. ASF debuterer vanligvis før treårsalder, og årsaken antas å være hovedsakelig genetisk betinget.

Forekomsten er om lag én prosent av befolkningen, og gutter diagnostiseres oftere enn jenter.

Selv om ASF primært er en nevro­utviklingsforstyrrelse, forekommer en del ortopediske og motoriske utfordringer, ofte relatert til sansevariasjoner, spenninger i muskulatur og avvikende bevegelsesmønstre.

• begrenset dorsalfleksjon i ankel
• eventuelle feilstillinger i fot (pes planus, varus, supinasjon)
• muskulær rigiditet eller asymmetri
• sensibilitetsvariasjoner som påvirker belastningsmønster

Klinisk undersøkelse bør inkludere:

• Test av dorsalfleksjon med strakt og bøyd kne (Silfverskiöld-test)
• Vurdering av aktiv dorsalfleksjon
• Vurdering av kneekstensjon, eventuelle kontrakturer
• Fotstilling, belastningspunkter og smerteområder
• Observasjon av gange, balanse og motorisk kontroll

Eventuell differensialdiagnostikk inkluderer CP, hereditær spastisitet, muskeldystrofier og sensoriske bevegelsesstrategier.

Behandling av tågange og ortopediske utfordringer hos barn med ASF må individualiseres og ta hensyn til barnets toleranse for tiltak.

Mulige behandlingsalternativer:

1. Observasjon
   – Ved fleksibel tågange uten kontraktur.

2. AFO (ankelfotortose) i 6–12 måneder
   – Hensikt: sikre hælisett og hindre forverring av kontraktur.

3. Seriegipsing/gips-behandling i 4–6 uker
   – Full belastning tillatt
   – Brukes ved moderat kontraktur hvor tøyning alene ikke er nok.

4. Akillesforlengelse
   – Indikasjon: fast kontraktur som ikke lar seg korrigere konservativt.
   – Postoperativ gips i ca. 4 uker med full belastning etterfulgt av AFO i minimum ett år for å hindre tilbakefall.

For barn med ASF er god informasjon, forberedelse og tilvenning særlig viktig for gjennomføring av ortopediske tiltak.