Autismespekteret

Faglig oppdatert: 05.03.2026
Publisert dato: 05.03.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Beskrivelse 

Autismespekterforstyrrelser (ASF) er en nevro­utviklingsforstyrrelse som påvirker sosialt samspill, kommunikasjon og atferd. Symptomer varierer fra milde vansker hos barn med normale intellektuelle evner til alvorlige funksjonsnedsettelser og språkforsinkelse. ASF debuterer vanligvis før treårsalder, og årsaken antas å være hovedsakelig genetisk betinget.

Forekomsten er om lag én prosent av befolkningen, og gutter diagnostiseres oftere enn jenter.

Selv om ASF primært er en nevro­utviklingsforstyrrelse, forekommer en del ortopediske og motoriske utfordringer, ofte relatert til sansevariasjoner, spenninger i muskulatur og avvikende bevegelsesmønstre.

 

Les mer på Helsenorge.no. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/pasientinformasjon/autisme-og-autismespekterforstyrrelser-asf

 

Diagnosekode F84.0

Klinikk 

Tågange er vanlig hos barn med autisme. Mange har gått på tærne hele livet, ofte kombinert med sansevariasjoner eller motoriske mønstre som barnet opplever som trygge.
Stram akillessene og kort triceps surae er hyppig, og kan gjøre at barnet ikke klarer hælisett.
Barn med ASF kan være lite tolerante for endringer og tiltak, som bruk av ortoser (AFO) eller gips. Forutsigbarhet og gradvis tilvenning er derfor viktig.

Objektivt kan man finne:
  • begrenset dorsalfleksjon i ankel
  • eventuelle feilstillinger i fot (pes planus, varus, supinasjon)
  • muskulær rigiditet eller asymmetri
  • sensibilitetsvariasjoner som påvirker belastningsmønster

 

Ettersom barna oftest har vært gående på tærne hele livet kan triceps være kort og umuliggjøre hælisett.

Diagnostikk 

Klinisk undersøkelse bør inkludere:

  • Test av dorsalfleksjon med strakt og bøyd kne (Silfverskiöld-test)
  • Vurdering av aktiv dorsalfleksjon
  • Vurdering av kneekstensjon, eventuelle kontrakturer
  • Fotstilling, belastningspunkter og smerteområder
  • Observasjon av gange, balanse og motorisk kontroll

Eventuell differensialdiagnostikk inkluderer CP, hereditær spastisitet, muskeldystrofier og sensoriske bevegelsesstrategier.

Behandling 

Behandling av tågange og ortopediske utfordringer hos barn med ASF må individualiseres og ta hensyn til barnets toleranse for tiltak.

Mulige behandlingsalternativer:

  1. Observasjon
    – Ved fleksibel tågange uten kontraktur.

  2. AFO (ankelfotortose) i 6–12 måneder
    – Hensikt: sikre hælisett og hindre forverring av kontraktur.

  3. Seriegipsing/gips-behandling i 4–6 uker
    – Full belastning tillatt
    – Brukes ved moderat kontraktur hvor tøyning alene ikke er nok.

  4. Akillesforlengelse
    – Indikasjon: fast kontraktur som ikke lar seg korrigere konservativt.
    – Postoperativ gips i ca. 4 uker med full belastning etterfulgt av AFO i minimum ett år for å hindre tilbakefall.

For barn med ASF er god informasjon, forberedelse og tilvenning særlig viktig for gjennomføring av ortopediske tiltak.

Etterbehandling 

Oppfølging hos lokal fysioterapeut med fokus på tøyning, motorisk kontroll, balanse og gangmønster.
Tilrettelegging for jevnlig bruk av ortose dersom det er del av planen.

Kontroll 

Kontroller etter individuell vurdering, hyppigere ved kontrakturtendens eller postoperative forløp.