Maligne blodsykdommer er en fellesbetegnelse på blodkreftsykdommer.
Blodkreftsykdommer behandles av spesialister i blodsykdommer (hematologi).
Det er en rekke ulike entiteter av blodkreftsykdom og handlingsprogrammet har derfor egne kapitler for hver sykdom. Lymfekreft behandles i Norge for det meste av spesialister i kreftsykdommer (onkologi), se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer. Ved blodkreft hos barn se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn. Forebyggende tiltak er lite relevant ved maligne blodsykdommer.
Blodkreft kan debutere i alle aldre og med ulike symptomer, kliniske funn, biokjemiske avvik eller patologi ved billeddiagnostikk. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til utredning i pakkeforløp. For myelomatose er det innført pakkeforløp med definerte forløpstider.
For pasienter med blodkreft som ikke har et pakkeforløp, skal de ulike forløpstidene basere seg på medisinskfaglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Se prioriteringsveileder for blodsykdommer.
Viktige opplysninger i henvisning til spesialisthelsetjenesten;
Fastlegens rolle i denne fasen vil variere, alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten.
Diagnostisering, behandlingsvalg og plan for oppfølging gjøres primært i regi av spesialisthelsetjenesten. Fastlege skal få epikrise som skal inneholde plan for kontroller/hematologisk overvåkning, mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlege skal være oppmerksom på.
Fastlege skal bidra til oppfølging av komplikasjoner etter behandling som infeksjon, smerter, kvalme og ernæring. Fastlege kan også bidra i behandling av psykiske plager og søvnvansker relatert til blodkreftsykdom eller behandling av denne. Fastlege kan også bidra til ivaretagelse av berørte familiemedlemmer, herunder eventuelle barn.
Fastlegen har også sentral kunnskap om lokalt hjelpetilbud.
I tillegg kan primærhelsetjenesten bistå med revaksinering der dette er anbefalt, i så fall må det fremgå tydelig i epikrise fra spesialisthelsetjenesten hvilke vaksiner som er anbefalt og intervall for vaksineringen.
Ofte vil pasienter med blodkreft følges med kontroller i sykehus gjennom flere år. Enkelte pasienter som er antatt kurert for blodkreft eller har indolent sykdom kan være aktuelle for oppfølging i regi av fastlege. Disse vil ha behov for regelmessige kontroller for å fange opp eventuell progresjon eller tilbakefall.
Fastlege bør også bidra med:
Det vises til dokumenter om fastleges rolle ved kreft på Helsedirektoratets nettsider:
Fastlegens håndtering tilpasses pasientens situasjon i kreftforløpet: For pasienter som er under oppfølging på sykehus kontaktes avdelingen der oppfølgingen foregår. Dersom pasienten har avsluttet oppfølging på sykehus henvises pasienten på nytt.
I denne fasten mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring og dels for livsforlengelse. Parallelt bør pasienten følges opp av fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste som kreftkoordinator og eventuell hjemmetjeneste.
Det bør fra sykehuset legges føringer for om pasienten skal innlegges ved mistanke om infeksjon eller forsøke peroral antibiotika selv om neutrofile er lave og spesifiseres indikasjon for transfusjon av blodprodukter.
Oppfølging av palliativt team på lokalsykehus anbefales, fastlege kan henvise dersom det ikke er gjort fra spesialist.
Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov.
Se også:



