Bryst-, endokrin-, og plastikkirurgi

Det er generell mangel på autorative retningslinjer i fagområdene. Kilder som er lagt til grunn i utarbeidelsen av anbefalinger er den nederlandske retningslinjen (SWAB, 2019), systematiske oversiktsartikler (Brambullo et al., 2022), generelle retningslinjer om antibiotikaprofylakse fra profesjonelle forbund (Bratzler et al., 2013; Righi et al., 2023) og oppslagsverk som UpToDate og Best Practice. Enkeltstudier med forfatter-konklusjoner er gjennomlest. Anbefalingene er hovedsakelig å anse som «expert opinions».

Antibiotikaprofylakse i bryst-, endokrin- og plastikkirurgisk fagområde skal redusere risiko for dyp eller overflatisk postoperativ infeksjon. Innsatt antibiotika skal i hovedsak dekke for infeksjon med patogene hudmikrober med endogen smitterute. Gram positive hudmikrober dominerer, men hudområder i aksille og perineum er assosiert med større andel av gram negativ flora.

Valg av cefazolin som antibiotikaprofylakse vil tentativt være beste antibiotikum med gram positiv og tilstrekkelig gram negativ dekning, spesielt vurdert ut fra norske resistensforhold (Skov Simonsen, Salvesen Blix, Grave, & Urdahl, 2024).

Valg av kirurgisk profylakse til pasienter som er kolonisert med resistente bakterier må individualiseres. Valg av profylakseregime avhenger av flere faktorer; hvilken prosedyre som skal utføres, nærheten mellom det sannsynlige reservoaret av bakterien og det aktuelle operasjonsområdet, og bakteriens følsomhetsprofil. For inngrep gjennom hud vil det i mange tilfeller være aktuelt å gi profylakse med et middel som er aktivt mot MRSA (Bratzler et al., 2013).

Opplysninger om penicillinallergi har tradisjonelt vært oppfattet som kontraindikasjon mot cefazolin på grunn av kryssreaktivitet. Ved penicillinallergi har som regel klindamycin vært angitt som alternativ til cefazolin, i noen tilfeller også vankomycin. Flere studier kan tyde på at cefazolin er et mer effektivt profylaksemiddel enn klindamycin og vankomycin for å forebygge infeksjoner i operasjonsområdet (Blumenthal et al., 2018; Bowder, Yen, Bebell, & Fernandes, 2021).

Cefazolin har ikke felles sidekjede med andre cefalosporiner eller penicilliner. Nyere kunnskap viser at det er svært liten risiko for allergisk reaksjon mot cefazolin sammenlignet med alternativene klindamycin og vankomycin (Fosnot, Currier, Pendell, & Jeffres, 2021; Grant et al., 2021; Sousa-Pinto, Blumenthal, Courtney, Mancini, & Jeffres, 2021). Retningslinjer fra Nederland angir at cefazolin kan brukes på tross av tidligere straksreaksjon mot et penicillin eller cefalosporin (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2022). Det er kun tidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, eller alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporin som utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin i disse retningslinjene. Allergologiske retningslinjer er imidlertid mer forbeholdne og mener at kryssreaksjoner mellom penicilliner og cefazolin kan forekomme, og at pasienter med alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaksi) mot penicillin ikke bør ha cefazolin (Romano et al., 2020). Vi har veid de ulike argumentene mot hverandre og har valgt å anbefale at cefazolin kan brukes ved penicillinallergi, bortsett fra til pasienter med tidligere anafylaksi eller alvorlige senreaksjoner.

Det finnes ikke vitenskapelig litteratur som støtter forlenget antibiotikaprofylakse etter avsluttet inngrep ved brystimplantatkirurgi. Derimot finnes nylige enkeltstudier (Gahm et al., 2022) og metanalyser (de Jonge et al., 2020) som fraråder dette på grunn av høyere insidens av bivirkninger av forlenget antibiotikaprofylakse.

Fra profesjonelle forbund finnes det foreløpig ikke klare anbefalinger på ulike former for skylling/irrigasjon av implantater eller brystlomme ved kosmetisk eller rekonstruktiv brystkirurgi. Studier er generelt gjennomførte med begrenset forskningsmetodikk og med relativt få inklusjoner. En omfattende oversiktsartikkel fra 2023 konkluderer med at flere vitenskapelige studier er nødvendige (Federica et al., 2023).