- Protokoller vil variere med maskinvare, MR-programvare og lokal kompetanse.
- Protokoll bør inneholde T1-, T2- og diffusjonsvektet avbildning før kontrast, og T1-avbildning etter kontrast.
- Kontrast bør gis så fremt det ikke er kontraindikasjoner. Nyresvikt skal ikke være til hinder for en godt indisert MR-kontrastundersøkelse, jfr. gjeldende ESUR og ACR retningslinjer.
- Det anbefales fettsuppresjon eller Dixon teknikk etter kontrast, men T1 uten fettsuppresjon før kontrast er obligat i ØNH avbildning.
- Samlet må sekvensene gi framstilling i minst to plan. 3D sekvenser (f.eks. SPACE, CUBE) med multiplanare rekonstruksjoner kan med fordel benyttes når maskin- og programvare tillater det. Anisometriske T1- og T2-vektede sekvenser bør ha maksimalt 3 mm snittykkelse og maksimalt 10 % snittavstand.
- Leverandørspesifikke teknikker (som radiær K-space innfylning, raske gradientekkobaserte kontrastsekvenser eller KI-baserte teknikker) anbefales for å kompensere for bevegelse hvor dette er et problem.
Oversikt laget av handlingsprogramgruppen.