Medikamentell behandling

Sist oppdatert: 21.11.2025
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Adjuvant medikamentell behandling

I dette kapitlet omtales bivirkninger av forskjellige medikamenter. Det bemerkes at denne omtalen ikke er fullstendig, og det vises til SPC (felleskatalogtekst) for de enkelte medikamentene.

Pasienter med melanom i stadium IIB, IIC, IIIA, IIIB, IIIC og IIID har relativt stor risiko for residiv med 5-års relativ overlevelse i Norge på henholdsvis 79, 55, 89, 81, 62 og NA prosent hos menn, og 83, 65, 95, 88, 65 og NA prosent hos kvinner (Nasjonalt kvalitetsregister for melanom, 2023). For å hindre tilbakefall etter kirurgi er det forsøkt mange ulike former for tilleggsbehandling, såkalt adjuvant behandling.

BRAF/MEK hemmere (dabrafenib/trametinib)

Bakgrunn

I COMBI-AD studien, en randomisert fase III-studie, ble 870 pasienter med BRAF positiv V600E/K mutert stadium III melanom inkludert etter fullstendig kirurgisk reseksjon (). Pasientene i behandlingsarmen fikk dabrafenib (BRAF- hemmer) 150 mg x 2 po + trametinib (MEK-hemmer) 2 mg x 1 po daglig opptil 1 år.

Etter nesten 10 års oppfølging er totaloverlevelsen (OS) i behandlingsarmen 71 prosent mot 65 prosent i placebo armen (Long et al., 2024b). HR for død er 0.80; 95 % confidens interval [CI], 0.62 til 1.01; P=0.06 dvs fremdeles gevinst av behandling men resultatet er ikke signifikant.

Tilbakefallsfri overlevelse (RFS) er på 56 prosent hos pasienter i behandlingsarmen mot 39 prosent i placeboarmen. HR for død eller tilbakefall var 0.52; 95 % CI, 0.43 til 0.63, men fjernmetastase fri overlevelse (DMFS) var 72 prosent i behandlingsarm og 63 prosent i placebo arm. HR var på 0.56: 95 % CI, 0.44 til 0.71.

Totalt sett viser studien en 20 prosent reduksjon i risiko for død i behandlingsarmen. I tillegg viste analyser at pasienter med BRAF V600K mutasjon har dårligere effekt av behandling enn de med BRAF V600E hvor det var 25 prosent reduksjon i risiko for død i behandlingsarmen.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger som feber, frysninger, utslett, kvalme, diare, artralgi, fatigue, hyperkeratose, alopeci, noe økt fotosensitivitet, samt økt risiko for plateepitelcarcinom/keratoakantom, er observert. Alvorlige bivikninger som serøs retinopati og fall i EF%, kan forekomme, men det er svært sjelden. Ved symptomer fra øye anbefales henvisning til spesialist i øyesyk-dom-mer. Det anbefales kontroll av hjertefunksjon (Ekko/MUGA) ved oppstart, samt hver 3. mnd under behandling.

Dette er kjente bivirkninger fra tidligere studier med BRAF- og MEK-hemmere. Det ble ikke rapportert om nye hittil ukjente bivirkninger. 97 prosent av pasientene i behandlingsarmen opplevde bivirkninger, av dem fikk 41 prosent grad 3/4 bivirkning, og 26 prosent av pasientene måtte avslutte behandlingen grunnet uakseptabel toksisitet.

Adjuvant bruk av dabrafenib/trametinib kombinasjonen anbefales (Se anbefalinger).

Anbefalt dosering: Dabrafenib 150 mg x 2 po + trametinib 2 mg x 1 po i 1 år ( Ev. dosereduksjon ved bivirkninger)

PD-1 hemmere

Nivolumab

Bakgrunn

I CA209-238 studien, en randomisert, dobbelt blindet fase III-studie, ble 906 pasienter som hadde gjennomgått fullstendig kirurgisk reseksjon for stadium IIIB, IIIC og IV melanom randomisert 1: 1 til iv behandling med nivolumab 3mg /kg Q2W, eller ipilimumab 3 mg/kg Q3W, 4 kurer, deretter hver 12. uke. Pasientene fikk behandling i opptil 1 år, til tilbakefall/uakseptabel toksisitet, eller hvis de trakk seg fra studien.

5 års oppfølging viser total overlevelse (OS) på 76 prosent for nivolumab mot 72 prosent for ipilimumab. HR 0.86; 95 % CI 0.66 til 1.12 (Larkin et al., 2023). Tilbakefallsfri overlevelse (RFS) var på 50 prosent for nivolumab mot 39 prosent for ipilimumab. HR er 0.72; 95 % CI, 0.60 til 0.86. Fjernmetastasefri overlevelse var hhv på 58 prosent mot 51 prosent . HR 0.79; 95% CI, 0.63 til 0.99. På subgruppeanalyser synes høy tumor mutasjonsbyrde (TMB), utrykk av PD-L1, intratumoral CD8+ celler, utrykk av IFNγ gene signatur og lave verdier CRP å være assosiert med bedre effekt. BRAF mutasjonsstatus så ikke ut til å ha noe å si for utfall av behandling.

Bivikninger

Bivirkningsprofil på nivolumab adjuvant er tilsvarende som for stadium IV sykdom, dvs. vanlige bivirkninger er fatigue, utslett/hudkløe og kvalme, men alvorlige autoimmune sykdommer kan forekomme som ved ipilimumab, men i noe sjeldnere grad. Som ved ipilimumab er diaré en relativt vanlig bivirkning, og kan potensielt bli livstruende. I tillegg forekommer hepatitt, pneumonitt, nefritt, tyroiditt og hypofysitt. Det har også kommet rapporter om at transplaterte pasienter har økt risiko for organavstøting og GVHD-reaksjon Omtale av bivirkningshåndtering finnes blant annet på hjemmesiden til Norsk melanomgruppe og i sykehusenes kvalitetshåndbøker.

Adjuvant bruk av nivolumab anbefales (Se anbefalinger).

Anbefalt dosering: 480 mg iv hver 4. uke i ett år.

Pembrolizumab

Bakgrunn

I studien EORTC 1325 ble 1019 opererte stadium-III pasienter med >1 mm lymfeknutemetastase randomisert til å motta 200 mg pembrolizumab hver 3. uke i 1 år (18 doser), eller placebo (Eggermont et al., 2018). Primært endepunkt var tilbakefallsfri overlevelse (RFS) i i behandlings-populasjonen og hos PD-L1 positive pasienter (>1 %). Ved median 4.9 års oppfølgning av populasjonen var 5 års RFS 55 prosent i pembrolizumab armen, mot 38 prosent i placebo armen (HR 0·61 [95 % CI 0·51–0·72]). I den PD-L1 positive gruppen (n=853) var 5 års RFS 56 prosent i pembrolizumab armen, mot 40 prosent for placebo (Eggermont et al., 2022). Oppdaterte 7-års tall ble presentert på ESMO i 2024 (Eggermont et al., 2024). Tilbakefallsfri overlevelse (RFS) var da 50 prosent versus 36 prosent i henholdsvis pembrolizumab versus placebo-gruppene. Fjermetastase-fri overlevelse (distant metastases-free survival, DMFS) for pembrolizumab-gruppen var 54 prosent versus 42 prosent i placebo-gruppen (HR 0·64 [95 % CI 0·54–0·76]). Subgruppeanalyser, inkludert BRAF mutasjonsstatus og PD-L1 uttrykk, viste ingen signifikante forskjeller i effekt mellom gruppene.

Studien EORTC 1325 tillot en re-challenge med pembrolizumab dersom det hadde gått mer enn 6 måneder etter avsluttet behandling med pembrolizumab samt en crossover fra placebo-gruppen ved tilbakefall innen 2 år. Tallene på dette ble kalt progresjon/tilbakefalls-fri overlevelse 2 (progression/recurrence-free survival 2, PRFS2). For pasientene i pembrolizumab-armen var PRFS2 61 prosent etter 7 år mot 53 prosent i placebo-armen. Dette driede seg om et mindre antall pasienter, men viste at re-challenge kan ha effekt.

Overlevelsestall forligger ikke.

Bivirkninger

Forekomst av grad 3–5 bivirkninger var 14,7 prosent i pembrolizumab armen, mot 3,4 prosent ved placebo. 1 pasient døde av pembrolizumabutløst myositt. Samme bivirkninger kan som nevnt forkomme ved nivolumab.

Det er vanskelig å sammenligne tallene fra EORTC 1325 med CA209-238 siden sistnevnte inkluderte pasienter med dårligere prognose (stadium IIIb, IIIc og IV).

Adjuvant bruk pembrolizumab anbefales (Se anbefalinger).

Anbefalt dosering: 200 mg i.v. hver 2. uke eller 400 mg iv hver 6. uke i ett år.

Ved valg av behandling (PD-1 hemmer eller BRAF/MEK-hemmere) bør det tas hensyn til forskjeller i administrasjonsform, bivirkninger og etterlevelse.

Anbefalinger

  • Pembrolizumab (Keytruda) anbefales til adjuvant behandling av voksne pasienter etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III. 1,2
  • Nivolumab (Opdivo) anbefales til adjuvant behandling etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III og IV hos voksne og barn over 12 år. 1,2
  • Dabrafenib (Tafinlar) i kombinasjon med trametinib (Mekinist) anbefales til adjuvant behandling etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III med BRAF V600 mutasjon. 1,2
  • (1) Det anbefales adjuvant behandling med PD-1 hemmer (Nivolumab eller Pembrolizumab) eller BRAF/MEK hemmer i form av Dabrafenib/Mekinist til pasienter med operert stadium IIIB-D eller operert stadium IV melanom. Behandlingen bør starte senest 3 måneder etter operasjon. Ved overlappende indikasjon, avgjøres valg av medikament på bakgrunn av LIS-anbud. Valg mellom PD-1 hemmer og BRAF/ MEK hemmer gjøres i samråd med pasienten etter diskusjon av toksisitetsprofil og praktisk gjennomføring.
  • (2) Til pasienter med stadium IIIA og lymfeknutemetastase < 1 mm anbefales ikke adjuvant behandling. Hos pasienter stadium IIIA med lymfeknutemetastase >1mm kan adjuvant behandling vurderes/diskuteres på MDT møte hvor risiko for residiv må veies opp mot mulige bivirkninger. Men det bør være unntak og ikke regelen å gi adjuvant behandling til denne pasientgruppen.
  • (3) GrandSLAM studien undersøker om seks måneders immunterapi etter operasjon er like effektivt som tolv måneder for pasienter med melanom i høy risiko; Stadium IIB-IV. Studien er rekrutterer fra flere sykehus i Norge og behandlingen kan gis med enten pembrolizumab eller nivolumab. Det oppfordres til inklusjon av pasienter i denne studien så lenge den er åpen for inklusjon (Uppsala University, 2024-2033).

Adjuvant behandling stadium IIB og C

Beslutningsforum Nye Metoder godkjente 12.02.24 nivolumab for bruk i adjuvant setting for pasienter med stadium IIB og IIC melanom i Norge. Godkjenningen av adjuvant behandling baserer seg på resultat fra CheckMate-76K studien (Bristol-Myers Squibb, 2019-2027), en dobbelt blindet fase III-studien der 790 pasienter ble inkludert og randomisert 2:1 mellom nivolumab 480 mg i.v. hver 4. uke versus placebo. Pasientene fikk behandling i opptil 1 år, til tilbakefall/uakseptabel toksisitet, eller hvis de trakk seg fra studien. Studien viser 12 måneders residivfri overlevelse (RFS) på 89,0 prosent versus 79,4 prosent (Kirkwood et al., 2023). I tillegg fant man en klinisk meningsfylt fjernmetastase-fri overlevelse (DMFS) med nivolumab versus placebo med en hazard ratio på 0.47.
Pembrolizumab i adjuvant setting for same pasientgruppe ble undersøkt i KEYNOTE-716 studien (Luke et al., 2022). 3-års RFS tall viste 76.2 prosent RFS for pasienter behandlet med pembrolizumab versus 63,4 prosent for dem som fikk placebo. Man fant også her en klinisk meningsfylt DMFS og 41 prosent reduksjon av risikoen for fjernmetastaser eller død (Luke et al., 2023). Per mars 2024 foreligger ennå ingen godkjenning for bruk av pembrolizumab, men om det på et senere tidspunkt skulle foreligge vil behandlingen likestilles med nivolumab og brukes i henhold til gjeldende LIS-anbud.

Tall fra norske pasienter i perioden 2008 til 2018 har vist OS på hhv 65 prosent og 38 prosent for stadium IIB og IIC pasienter sammenliknet med 66 prosent for stadium IIIB og 52 prosent for stadium IIIC pasienter (Winge-Main et al., 2023). Pasientgruppene IIB og -C har høyere gjennomsnittsalder enn stadium III-pasientene, men viser samme trend justert for cancer-spesifikk overlevelse. Den høyere alderen og komorbiditet bør tas i betraktning når man snakker med pasientgruppen om adjuvant behandling eller observasjon.

Adjuvant bruk av nivolumab anbefales (Se anbefalinger).

Anbefalinger

  • Nivolumab (Opdivo) anbefales til adjuvant behandling av voksne pasienter og ungdom over 12 år etter fullstendig reseksjon av melanom stadium IIC, og unntaksvis for IIB etter diskusjon i MDT (1,2).
  • Dersom godkjenning foreligger etter september 2024 av Pembrolizumab (Keytruda) for adjuvant behandling av voksne pasienter og ungdom over 12 år etter fullstendig reseksjon av melanom stadium IIC, og unntaksvis for IIB etter diskusjon i MDT, anbefales også pembrolizumab (1,2).
  • (1) Det anbefales adjuvant behandling med PD-1 hemmer (per september 2024 foreligger kun godkjenning av nivolumab, men det kan også komme godkjenning for pembrolizumab) for voksne pasienter og ungdom over 12 år etter fullstendig reseksjon av melanom stadium IIC, og unntaksvis for IIB etter diskusjon i MDT, Behandlingen før starte senest 3 måneder etter operasjon. Dersom godkjenning for mer enn en PD-1 hemmer foreligger avgjøres valg på bakgrunn av LIS-anbud.
  • (2) Til pasienter med stadium IIB anbefales ikke adjuvant behandling. Adjuvant behandling vurderes/diskuteres på MDT møte hvor risiko for recidiv må veies opp mot mulige bivirkninger. Skrøpelighet bør vurderes hos eldre pasienter; geriatrisk vurdering (komorbiditet og alder) eller standardiserte geriatriske vurderingsverktøy, kan ligge til grunn for beslutninger ved alder 75+. Behandling må vurderes og diskuteres i samråd med pasienten hvor risiko for recidiv veies opp mot toleranse for bivirkninger. Men det bør være unntak og ikke regelen å gi adjuvant behandling til denne pasientgruppen.

Neoadjuvant behandling

I studien SWOG S1801 fikk pasienter med klinisk detekterbart og resektabelt stadium IIIB-IV melanom enten 18 doser pembrolizumab hver 3. uke postoperativt (adjuvant) eller 3 kurer pembrolizumab hver 3. uke preoperativt (neoadjuvant) med påfølgende 15 kurer postoperativt (Patel et al., 2023). 313 pasienter ble randomisert og studien viser at event fri overlevelse (EFS) var signifikant bedre for neoadjuvant behandling sammenlignet med adjuvant alene i denne gruppen av pasienter. 2 års data viser EFS påv 72 prosent (95 % confidence interval [CI], 64 to 80) i neoadjuvant gruppen versus 49 prosent (95 % CI, 41 to 59) i adjuvant alene gruppen. Antall pasienter som startet postoperativ pembrolizumab og antallet bivirkninger var likt i begge armene.

Antallet kurer med PD-1 hemmer er likt for adjuvant og neoadjuvant behandling med dette opplegget, og således er kostnadene det samme. På bakgrunn av den store nytten av neoadjuvant strategi, anbefales det at pasienter med klinisk detekterbar og resektabelt stadium IIIB-IV diskuteres på melanom-MDT med tanke på neoadjuvant behandling med PD-1 hemmer. Valg av PD-1 hemmer (pembrolizumab eller nivolumab) gjøres utfra hvilket medikament som anbefales i LIS-anbudet.

I NADINA studien, en randomisert, internasjonal, fase III studie, ble 423 pasienter med resektabel, makroskopisk stadium III sykdom randomisert til enten neoadjuvant behandling med to kurer ipilimumab + nivolumab fulgt av fullstendig kirurgisk reseksjon eller fullstendig kirurgisk reseksjon etterfulgt av ett års nivolumab behandling.

Studien inkluderte pasienter med melanom av type kutan, akral eller ukjent origo. Makroskopisk sykdom ble definert som patologisk bekreftet lymfeknute som var palpabel, postitiv på PET-CT eller målbar ihht RECiST. Pasientene måtte ha minimum en patologisk lymfeknute og maksimum tre in-transit metastaser.

Studiens primære endepunkt er hendelsesfri overlevelse (event-free survival, EFS) og tall på 12 måneders hendelsesfri overlevelse ble presentert på ASCO 2024 med samtidig publikasjon i NEJM (Blank et al., 2024). Studien viste hendelsesfri overlevelse etter 12 måneder på 83.7 prosent (99,9 % confidence interval [CI], 73.8 to 94.8) i neo-adjuvant gruppen versus 57.2 prosent (99,9 % CI, 45.1 to 72.7) i adjuvant gruppen. Tallene var statistisk signifikante og hadde en p-verdi < 0.001. HR var 0.32 hvilket innebærer en 68 prosent reduksjon i risiko for progresjon/tilbakefall/død.

Pasientene som fikk neo-adjuvant behandlig ble vurdert ihht patologisk respons; komplett patologisk respons (0 % viabelt tumorvev), nær-komplett respons (1-10 % viabelt tumorvev), partiell patologisk respons (11-50 % viabelt tumorvev) og patologisk ikke-respons (> 50 % viabelt tumorvev). Pasienter med betydelig patologisk respons (major pathological response, definert som komplett eller nær-komplett patologisk respons) fikk ikke adjuvant behandling etter operasjonen mens de uten betydelig patologisk respopns fikk adjuvant behandling med dabrafenib + trametinib i 46 uker dersom de var BRAF V600E/K-muterte eller 11 kurer med nivolumab 480 mg dersom de var BRAF villtype. 59 prosent av pasientene i den neo-adjuvante gruppen hadde en betydelig patologisk respons og fikk ingen ytterligere behandling og deres hendelsesfrie overlevelse (EFS) var 95,1 prosent etter 12 måneder. Bivirkninger av grad 3 eller høyere relatert til medikamentell behandling I studien var 29.7 prosent I den neo-adjuvante gruppen og 14.7 prosent i den adjuvante gruppen.

Primært inoperable hudmelanomer og slimhinnemelanomer kan være aktuelle for neo-adjuvant behandling med dobbel immunterapi eller med BRAF+MEK hemmere. Dersom dette vurderes, bør pasienten diskuteres på et Melanom MDT-møte ved nærmeste regionsykehus.

Anbefalinger

  • Pasienter med klinisk detekterbar og resektabelt stadium IIIB-IV diskuteres på Melanom MDT med tanke på neoadjuvant behandling med PD-1 hemmer.
  • Neoadjuvant behandling ihht NADINA-regimet er per desember 2024 ennå ikke godkjent, men anbefales tatt i bruk ved klinisk detekterbar stadium III-sykdom når en eventuell godkjenning foreligger.
  • Primært inoperable hudmelanomer og slimhinnemelanomer kan være aktuelle for neo-adjuvant behandling etter diskusjon på melanom MDT-møte.
  • Gå til avsnitt
  • Lukk