Kneluksasjon
Faglig oppdatert: 08.03.2026
Mer informasjon
Publisert dato: 08.03.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Beskrivelse
Kneluksasjon inntreffer gjerne sammen med andre ligament‑ og bløtdelsskader som ACL, PCL, MCL, LCL, menisk og nevrovaskulære skader.
Tibia eminentia‑frakturer og osteokondralskader er ofte assosierte skader.
Hos barn er kneluksasjon svært sjelden, men når det forekommer innebærer det høy risiko for vaskulær og nevrologisk skade, og er derfor en ortopedisk nødsituasjon.
Klinikk
Kneluksasjon reponeres umiddelbart og forsinkes ikke av bildediagnostikk. Det er viktig å undersøke sirkulasjonsstatus og nevrologisk funksjon.
Alle kneluksasjoner må behandles som potensielt multiligamentære skader til det motsatte er bevist.
Dislokasjon større enn 10–20 % resulterer gjerne i kneinstabilitet grunnet ligamentstrekk.
Poplitea‑arterien ligger tett bak leddet og er spesielt utsatt ved både anterior og posterior luksasjon.
Diagnostikk
Ved store feilstillinger reponeres kneet før bildediagnostikk.
Standard røntgen i front– og sideprojeksjon utføres etter reposisjon.
Det gjøres CT‑angiografi ved manglende eller svekkede distale pulser, patologisk ankel–arm‑indeks (ABI < 0,9) eller klinisk mistanke om intima-skade.
MR‑undersøkelse vil avdekke menisk‑, eminentia‑, kapsel‑ og ligamentsskader. MR anbefales i etterkant for kartlegging av skadeomfang og planlegging av eventuell ligamentkirurgi.
Klassifikasjon
Kneluksasjoner beskrives som:
- Anterior: Vanligst; assosiert med ACL‑skade og risiko for a. poplitea‑skade.
- Posterior: Ofte høyenergi; assosiert med PCL‑, bakre kapsel‑ og popliteaskade (dashboard‑mekanisme).
- Lateral/medial: Valgus/varus‑krefter; ofte skade av begge korsbånd og bakre kapsel.
- Rotasjonsluksasjon: høy risiko for samtidig peroneusaffeksjon og meniskrivning.
Behandling
Rask reponering av dislokasjonen vil gjenopprette vaskulær- og nevrolgisk funksjon. Nevrovaskulær status bør kartlegges etter reponering og skadene adresseres avhengig av funn.
Lukket reposisjon teknikk
- Anterior luksasjon: Traksjon og anterior translasjon av femur.
- Posteriorluksasjon: Traksjon, ekstensjon og anterior translasjon av tibia.
- Medial/lateral luksasjon: Traksjon og medial/lateral translasjon.
- Rotasjons-luksasjon: Traksjon og rotasjon til motsatt retning av feilstillingen.
Kneet gipses etter reponering i 20-30° fleksjon.
Ved uttalt instabilitet eller truet hud/bløtdeler kan ekstern fiksator vurderes som temporær løsning.
Operativt
- Indikasjoner: vaskulær skade, åpen luksasjon, mislykket lukket reposisjon eller betydelig instabilitet.Multiligamentære skader behandles etter MR‑kartlegging.
- Studier viser at rekonstruksjon gir bedre resultat enn primær reparasjon hos barn.
Etterbehandling
Oppfølging skjer i samarbeid med fysioterapeut.
Rehabilitering tilpasses skadeomfang og eventuell fiksasjon.
Stress‑røntgen eller undersøkelser i narkose kan brukes senere for å kvantifisere instabilitet og avgjøre behov for ytterligere kirurgi.
Komplikasjoner
- Vaskulær skade (intimal ruptur, trombose, iskemi)
- N. peroneus‑skade (ofte nevropraxi; kan kreve nevrografi ved manglende fremgang)
- Kronisk instabilitet
- Vinkelfeilstilling ved samtidig fyseaffeksjon
- DVT
- Residiverende luksasjon eller redusert leddfunksjon
Kopiert
