IGF-bindende proteiner (IGFBP-1-6) er en familie sirkulerende proteiner som binder IGF-1 og -2 med høyere affinitet enn IGF-reseptorer. Det produseres mest av IGFBP-3 og dette bindeproteinet er sammen med en syrelabil subenhet en viktig modulator av IGF-1 og -2 effektene i perifere vev.
Binding av IGF-1 og -2 til IGFBP-3 forlenger halveringstiden til IGF-1 og -2, og kan være med på å regulere transport av IGF-1 og -2 fra blodbanen til perifert vev, begrense fri fraksjon av IGF-proteiner og modulere umiddelbare effekter av IGF-proteiner (f.eks. hypoglykemi) og danner et sirkulerende lager av IGF-proteiner. IGFBP-3 kan også modulere cellulær proliferasjon uavhengig av IGF-1 og -2.
Omtrent 95 % av IGF-1 og -2 i sirkulasjonssystemet er bundet til IGFBP-3. IGFBP-3 produseres i flere vev, men mesteparten produseres i lever. Produksjonen påvirkes av veksthormonutskillelse og næringstilstand, og påvirkes av andre hormoner som testosteron, østrogen og tyroksin.
Utskillelsen av både IGF-1 og IGFBP-3 er regulert av veksthormon. Siden utskillelsen av veksthormon er pulsatil gir disse et bedre bilde av veksthormonproduksjonen enn å bare måle veksthormon.
IGFBP-3 bør rekvireres sammen med IGF-1. Utredning av barn med veksthemming og voksne ved mistanke om veksthormonmangel. Kontroll av veksthormonbehandling. Mistanke om akromegali eller gigantisme.
Pasientforberedelse:
Ingen
Prøvetaking:
Serum 1 mL. Overføres til plastrør innen 1 time. Oppbevares i kjøleskap. Fryses innen 24 timer. Sendes fryst på tørris.
| Aldersgruppe, begge kjønn | mg/l | Ref. |
| 0-4 år: | 0,7-4,7 | 1 |
| 5-7 år: | 1,1-6,1 | 1 |
| 8-12 år: | 1,6-8,9 | 1 |
| 13-17 år: | 3,1-10 | 1 |
| ≥ 18 år: | 2,2-7,9 | 1 |
Aldersavhengige og metodeavhengige refereanseområder. Stigende verdier frem til 14-15 år, deretter fallende verdier ved stigende alder (1).
Høye verdier sees ved økt veksthormonsekresjon som ved akromegali og gigantisme. Behandling med tyroksin kan gi høye verdier.
Lave verdier sees ved veksthormonmangel.
| Analytisk variasjon: |
13 % i lavt måleområde (1,0 mg/L) 9 % i midlere måleområde (3,8 mg/L) |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 10,1 % |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 14-16 % |
Analytisk variasjon er metodeavhengig. Konferer utførende laboratorium.



