FIB-4 er en beregnet parameter basert på ALAT, ASAT, trombocyttantall og pasientens alder; FIB-4 = (alder • ASAT)/(TPK • √ALAT). Formelen er opprinnelig utledet vha. multippel logistisk regresjon som en markør for leverfibrose hos pasientar med HIV/HCV-koinfeksjon (1), men er i ettertid også validert for andre pasientgrupper. FIB-4 er en prognostisk markør for leverrelaterte utfall ved steatotisk leversykdom (2), men en unøyaktig markør i pasientgrupper med lav risiko for leversykdom, med høy andel av falsk positive resultater når man bruker 1,3 som cut-off (3). FIB-4 kan brukes til å bedre seleksjonen av pasienter til mer spesialiserte undersøkelser, som transient elastografi.
Mistanke om eller høy risiko for leversykdom, for eksempel ved diabetes mellitus type 2, overvekt, metabolsk syndrom eller høyt alkoholinntak. Risikostratifisering av leverfibrose. Seleksjon av pasienter til elastografi.
Se enkeltanalyttene. FIB-4 bør beregnes fra prøver tatt på samme tidspunkt.
Ikke etablert. Ca 30 % i en allmennpopulasjon ser ut til å ha FIB-4 over cut-off.
FIB-4-skåren må vurderes i kontekst av pretest-sannsynlighet for avansert leverfibrose. FIB-4 er i utgangspunktet validert for aldersgruppa 35-65 år og er ikke ment for screening av ein allmennpopulasjon (det gir mange falsk positive).
Voksne med lav FIB-4-skår (< 1,3) har lav sannsynlighet for avansert leverfibrose (høy negativ prediktiv verdi), mens risikoen øker med økende FIB-4-skår.
For mer detaljer, se også legeforeningen;
Analytisk variasjon til FIB-4 avhenger av analytisk variasjon til analysane som inngår i formelen, estimert til 3,7 % (4).
Intraindividuell biologisk variasjon er estimert til 13,9 % basert på gjentatte målinger av enkeltanalyttene innenfor de respektive referanseområdene (4).



