Meckels divertikkel

Meckels divertikkel (MD) er et medfødt ileumdivertikkel og er den vanligste medfødte misdannelse i GI-traktus. Inkomplett obliterasjon/tilbakedannelse av ductus vitellinus/ductus omphaloentericus kan gi et spekter av anomalier, hvorav MD er den vanligste. Det er ingen genetisk predisposisjon.

For MD nevnes gjerne den såkalte 2-regel: Prevalens 2 %, 2 % risiko for utvikling av symptomer, 2 tommer (5 cm) langt, beliggenhet 2 fot (ca. 60 cm) fra ileocøkalovergangen. Unntak fra denne huskeregelen forekommer hyppig, og risikoen for utvikling av symptomer i større populasjonsstudier estimeres til 4-6 %.

Divertikkelet ligger antimesenterielt med eget mesenterium og blodforsyning. MD er et ekte divertikkel idet det består av alle intestinallag. Det pluripotente cellelag som i fosterlivet bekler ductus omphalomesentericus innvendig, kan utvikle seg til forskjellige typer gastrointestinalt epitel. 60 % av MD inneholder heterotopisk vev, ventrikkelslimhinne i > 60 %, dernest pancreasvev > 15 %. Uten komplikasjoner gir MD ingen symptomer. Forekomsten av MD er lik hos menn og kvinner ved asymptomatiske tilfeller, men symptomgivende MD sees oftere hos menn, 3:1. Over halvparten med symptomatisk MD er under 10 år. De fleste symptomer er følger av heterotopisk vev. 

Blødning

Hyppigste komplikasjon. De fleste blødende MD sees hos barn, sjeldent over 30 års alder. Det varierer fra okkult til frisk, sjokkfremkallende blødning. 90 % av blødende MD har heterotopisk ventrikkelslimhinne. Utredning som ved udifferensiert GI-blødning, se eget kapittel i metodeboken om nedre gastrointestinal blødning. Hos barn kan Meckels divertikkel-scintigrafi være aktuelt som ledd i utredningen.

Ileus

Tarmobstruksjon kan forårsakes ved forskjellige mekanismer: streng, invaginasjon, volvulus, adheranser som følge av Meckels divertikulitt eller som komponent av brokksekk (Littrés hernie). Se eget kapittel i metodeboken om ileus.

Inflammasjon og perforasjon

10-20 % av kompliserte MD. Stase, spesielt ved MD med smal hals, kan forårsake inflammasjon og/eller perforasjon. Opptrer som akutt abdomen/lokalisert eller generalisert peritonitt. Tilstanden kan forveksles med blant annet akutt appendisitt, i det den kliniske presentasjonen er uspesifikk.  

Neoplasme

0,5-3 % av symptomatisk MD. Neuroendokrin tumor over 30 % dernest leiomyom. Sjeldne tumores er sarkom (GIST), adenokarsinom, melanom og lymfom. Neoplasme i MD kan forårsake, og dermed oppdages ved, blødning, ileus invaginasjon og/eller inflammasjon.

Symptomatiske MD 

Skal alltid behandles med reseksjon.

Avhengig av forholdene kan reseksjon gjøres med kilereseksjon og lukning på tvers eller segmental reseksjon. Ved mistanke om heterotopisk vev må man sikre seg at alt vev fjernes.

Det foreligger flere studier vedrørende divertikulektomi, eller staplet reseksjon av divertikkelet, gjerne laparoskopisk. Studiene støtter at en i mange tilfeller vil kunne utføre dette trygt, men det er viktig å merke seg at en i mange tilfeller (bredbaset divertikkel, palpabel oppfylning/fortykket divertikkelvegg, inflammasjon eller perforasjon basisnært, opplevd fare for stenose i divertikkelbærende tynntarmssegment) fraråder divertikulektomi og heller anbefaler kilereseksjon eller segmental reseksjon.

Standard reseksjonsteknikk bør være segmental reseksjon ev. kilereseksjon, divertikulektomi bør ikke utføres uten å involvere bakvakt kolorektalkirurgi.   

Asymptomatisk MD tilfeldig avdekket ved radiologisk undersøkelse

Ikke indikasjon for reseksjon.

Asymptomatisk MD som tilfeldig intraoperativt funn

Kontroversielt, uten konsensus i litteraturen. Det anbefales å vurdere reseksjon ved tilstedeværelse av risikofaktorer for framtidig utvikling av symptomer:

• Pasienter < 40 år
• Divertikkellengde >2 cm
• Palpatorisk fortykket divertikkelvegg/palpabel tumor

Q 43.0: Meckels divertikkel