Perifer arteriell sykdom

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Einar Engtrø
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Aterosklerose er vanligste årsak
  • Utvikler seg vanligvis langsomt, sykehjemspasienter kan ha uttalt perifer karsykdom og ha sparsomt med symptomer på grunn av lavt aktivitetsnivå
  • Første symptom er oftest muskelsmerter; først ved aktivitet (klaudikasjon), siden hvilesmerter
  • Hos immobile pasienter kan arterielt sår være første symptom
  • Viktigste risikofaktorer er høy alder, diabetes, røyking, høyt blodtrykk- og kolesterol
  • Hyppighet øker med alder; 20% i aldersgruppen over 75 år har perifer arteriell sykdom (peripheral arterial disease - PAD)
  • Akutte smerter og kald, hvit fot kan gi gangren og krever akutte tiltak

Definisjon 

  • Trange blodårer på grunn av aterosklerose i ikke-kardiale kar
  • Ankel-arm indeks målt i hvile < 0,9
  • Begrepet kronisk ekstremitetstruende iskemi (chronic limb-threatening ischemia; CLTI brukes nå i tillegg til «kritisk iskemi» og karakteriseres av
    • hvilesmerter, iskemisk sår eller gangren, med ankeltrykk < 40 mmHg eller tåtrykk < 30 mmHg
  • Definisjon av kritisk iskemi
    • Hvilesmerter
    • Iskemisk sår
    • Ankeltrykk < 40 mmHg
  • Fontaines klassifikasjon
    • Grad I: Asymptomatisk
    • Grad II: Klaudikasjon (claudicatio intermittens)
    • Grad III: Hvilesmerter
    • Grad IV: Iskemiske ulcerasjoner/gangren

Anamnese 

  • Gangavstand og funksjon
  • Debut (akutt/gradvis) og varighet
  • Lokalisasjon av smerten (hofte/legg/sete)
  • Kardiovaskulær sykdom eller lungesykdom som begrenser funksjon eller karkirurgisk behandlingsmulighet
  • Andre funksjonsbegrensende sykdommer
  • Diabetes
  • Røykevaner

Symptomer og funn 

  • Svekket perifer puls
    • Lyske, a. poplitea, a. dorsalis pedis (ADP) og a. tibialis posterior (ATP)
  • Stenoselyder over bekken/lyskekar, redusert kapillærfylde, økt venefylningstid ( >20 sek.)
  • Kalde ekstremiteter, muskelsvinn, hårtap, endret farge i huden, arterielle sår, gangren
  • Avblekning ved elevasjon av underekstremiteten eller reaktiv hyperemi 1-2 minutter etter senkning av underekstremiteten indikerer arteriell insuffisiens
  • Ankel-arm-indeks (AAI)
    • En enkel undersøkelse, men krever tilgang til Doppler-apparat
    • AAI gjennomføres i hvile, i flatt leie
    • Doppler brukes, ikke stetoskop
    • Normal: 1,0–1,4
    • PAD: <=0,9
    • Kritisk iskemi: <0,4–0,5 eller absolutt ankeltrykk <40 mmHg
    • Hos diabetikere og svært gamle kan AAI være falskt høy (>1,4) pga stive kar som ikke lar seg komprimere. Bruk tåtrykk/fottrykk som alternativ
    • Se Måling av ankeltrykk og ankel/armindeks for gjennomføring 

Differensialdiagnoser 

DifferensialdiagnoseKliniske tegn
Muskel/bindevevssmerter på grunn av immobilitetIkke tegn til redusert sirkulasjon
ArtroseSmerter i kne/hofte/ankel. Startsmerter
Polynevropati (for eksempel diabetisk)Brennende smerter. gradvis utvikling, sensibilitetstap. Verst perifert/fotsålen
Spinalkompresjon (spinal stenose)Funksjonsutløste smerter som bedres ved fleksjon av lenderygg
Rotkompresjon (isjias)Smerter avgrenset til dermatom(er)
Perifer nervekompresjon (n. peroneus)Kroniske smerter med parestesi. Droppfot
Arteriell emboli

- Normal sirkulasjon i motsatt ekstremitet

- Ved trombose har pasienten ofte hatt klaudikasjon på forhånd, og langsommere start og progresjon enn ved emboli

Dyp venetromboseHevelse, rødme, normal sirkulasjon i motsatt ekstremitet

Akutte tiltak ved kald, hvit fot 

  • Kan skyldes arteriell trombose eller forverring av kritisk iskemi ved perifer arteriell sykdom
  • Vurder øyeblikkelig innleggelse på sykehus – konferer med karkirurg
  • Også hos pasienter som nærmer seg livets sluttfase eller som av annen årsak ikke skal legges inn på sykehus skal det vurderes å gi behandling som skissert under
    • Klexane 1 mg/kg sc.
    • Ringer Acetat 1000 ml langsomt iv.
    • Kontroller blodtrykk, vurder seponering av antihypertensiva
    • Seponer betablokker
  • For pasienter i aller siste livsfase gis kun symptomlindrende behandling

Videre stabiliserende tiltak og sekundærprofylakse 

  • Røykeslutt er viktigste enkelttiltak
  • Gangtrening
    • Høyintensitet (gå til smertegrense, hvile, gjenta) har best dokumentert effekt på gangdistanse 
  • Optimaliser antidiabetisk behandling, se Diabetes mellitus
  • Platehemmer
    •   Acetylsalisylsyre 75 mg x 1.  Obs. ulcus/ blødning, spesielt i GI-traktus 
  • Antikoagulasjon 
    • Lavdose rivaroksaban (Xarelto®)  - 2,5 mg × 2, + ASA hos utvalgte pasienter reduserer risiko for kardiovaskulære hendelser og amputasjon. Konferer erfaren kollega og/eller karkirurg
  • Statiner 
    • Reduserer mortalitet, bremser progresjon 
    • Start eventuelt med Atorvastatin (Lipitor®) 10-20 mg x 1, men vær observant på bivirkninger og fallrisiko  
  • Antihypertensiva
    • Målsetning: systolisk BT < 150 (>140 ved diabetes)
    • Unngå hypo- og hypertensjon
      • ACE-hemmer (f.eks. Ramipril ® 1,25 mg × 1) kan være gunstig også uavhengig av BT
  • Karkirurgisk vurdering
    • Bør vurderes hos pasienter med fortsatt symptomgivende PAD, som forventes å kunne samarbeide og tåle utredning og behandling
    • Asymptomatisk PAD eller mild klaudikasjon
      • Ingen grunn til invasiv behandling.
    • Kronisk ekstremitetstruende iskemi (CLI)
      • Revaskularisering (endovaskulær eller bypasskirurgi) vurderes
      • Valg av metode avhenger av anatomi, pasientens helsetilstand og tilgjengelig vene til eventuell bypasskirurgi
      • Kirurgisk bypass kan gi bedre langtidsresultater enn endovaskulær behandling hos utvalgte pasienter 

Prognose 

  • PAD gir økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død 

  • Pasienter med CLI har betydelig risiko for amputasjon og mortalitet 

  • Hos de eldste og skrøpeligste sykehjemspasientene må tiltak tilpasses livskvalitet, funksjonsnivå og komorbiditet