Metodebok

Sist oppdatert: 02.02.2026

Mer informasjon

Publisert dato: 02.02.2026

Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune

Versjon: 1.0

Forfatter: Einar Engtrø

Tidligere versjoner

Bakgrunn

Aterosklerose er vanligste årsak
Utvikler seg vanligvis langsomt, sykehjemspasienter kan ha uttalt perifer karsykdom og ha sparsomt med symptomer på grunn av lavt aktivitetsnivå
Første symptom er oftest muskelsmerter; først ved aktivitet (klaudikasjon), siden hvilesmerter
Hos immobile pasienter kan arterielt sår være første symptom
Viktigste risikofaktorer er høy alder, diabetes, røyking, høyt blodtrykk- og kolesterol
Hyppighet øker med alder; 20% i aldersgruppen over 75 år har perifer arteriell sykdom (peripheral arterial disease - PAD)
Akutte smerter og kald, hvit fot kan gi gangren og krever akutte tiltak

Trange blodårer på grunn av aterosklerose i ikke-kardiale kar
Ankel-arm indeks målt i hvile < 0,9
Begrepet kronisk ekstremitetstruende iskemi (chronic limb-threatening ischemia; CLTI brukes nå i tillegg til «kritisk iskemi» og karakteriseres av
- hvilesmerter, iskemisk sår eller gangren, med ankeltrykk < 40 mmHg eller tåtrykk < 30 mmHg
Definisjon av kritisk iskemi
- Hvilesmerter
- Iskemisk sår
- Ankeltrykk < 40 mmHg
Fontaines klassifikasjon
- Grad I: Asymptomatisk
- Grad II: Klaudikasjon (claudicatio intermittens)
- Grad III: Hvilesmerter
- Grad IV: Iskemiske ulcerasjoner/gangren

Gangavstand og funksjon
Debut (akutt/gradvis) og varighet
Lokalisasjon av smerten (hofte/legg/sete)
Kardiovaskulær sykdom eller lungesykdom som begrenser funksjon eller karkirurgisk behandlingsmulighet
Andre funksjonsbegrensende sykdommer
Diabetes
Røykevaner

Svekket perifer puls
- Lyske, a. poplitea, a. dorsalis pedis (ADP) og a. tibialis posterior (ATP)
Stenoselyder over bekken/lyskekar, redusert kapillærfylde, økt venefylningstid ( >20 sek.)
Kalde ekstremiteter, muskelsvinn, hårtap, endret farge i huden, arterielle sår, gangren
Avblekning ved elevasjon av underekstremiteten eller reaktiv hyperemi 1-2 minutter etter senkning av underekstremiteten indikerer arteriell insuffisiens
Ankel-arm-indeks (AAI)
- En enkel undersøkelse, men krever tilgang til Doppler-apparat
- AAI gjennomføres i hvile, i flatt leie
- Doppler brukes, ikke stetoskop
- Normal: 1,0–1,4
- PAD: <=0,9
- Kritisk iskemi: <0,4–0,5 eller absolutt ankeltrykk <40 mmHg
- Hos diabetikere og svært gamle kan AAI være falskt høy (>1,4) pga stive kar som ikke lar seg komprimere. Bruk tåtrykk/fottrykk som alternativ
- Se Måling av ankeltrykk og ankel/armindeks for gjennomføring

Differensialdiagnose	Kliniske tegn
Muskel/bindevevssmerter på grunn av immobilitet	Ikke tegn til redusert sirkulasjon
Artrose	Smerter i kne/hofte/ankel. Startsmerter
Polynevropati (for eksempel diabetisk)	Brennende smerter. gradvis utvikling, sensibilitetstap. Verst perifert/fotsålen
Spinalkompresjon (spinal stenose)	Funksjonsutløste smerter som bedres ved fleksjon av lenderygg
Rotkompresjon (isjias)	Smerter avgrenset til dermatom(er)
Perifer nervekompresjon (n. peroneus)	Kroniske smerter med parestesi. Droppfot
Arteriell emboli	- Normal sirkulasjon i motsatt ekstremitet - Ved trombose har pasienten ofte hatt klaudikasjon på forhånd, og langsommere start og progresjon enn ved emboli
Dyp venetrombose	Hevelse, rødme, normal sirkulasjon i motsatt ekstremitet

Kan skyldes arteriell trombose eller forverring av kritisk iskemi ved perifer arteriell sykdom
Vurder øyeblikkelig innleggelse på sykehus – konferer med karkirurg
Også hos pasienter som nærmer seg livets sluttfase eller som av annen årsak ikke skal legges inn på sykehus skal det vurderes å gi behandling som skissert under
- Klexane 1 mg/kg sc.
- Ringer Acetat 1000 ml langsomt iv.
- Kontroller blodtrykk, vurder seponering av antihypertensiva
- Seponer betablokker
For pasienter i aller siste livsfase gis kun symptomlindrende behandling

Røykeslutt er viktigste enkelttiltak
Gangtrening
- Høyintensitet (gå til smertegrense, hvile, gjenta) har best dokumentert effekt på gangdistanse
Optimaliser antidiabetisk behandling, se Diabetes mellitus
Platehemmer
- Acetylsalisylsyre 75 mg x 1. Obs. ulcus/ blødning, spesielt i GI-traktus
Antikoagulasjon
- Lavdose rivaroksaban (Xarelto®) - 2,5 mg × 2, + ASA hos utvalgte pasienter reduserer risiko for kardiovaskulære hendelser og amputasjon. Konferer erfaren kollega og/eller karkirurg
Statiner
- Reduserer mortalitet, bremser progresjon
- Start eventuelt med Atorvastatin (Lipitor®) 10-20 mg x 1, men vær observant på bivirkninger og fallrisiko
Antihypertensiva
- Målsetning: systolisk BT < 150 (>140 ved diabetes)
- Unngå hypo- og hypertensjon
  - ACE-hemmer (f.eks. Ramipril ® 1,25 mg × 1) kan være gunstig også uavhengig av BT
Karkirurgisk vurdering
- Bør vurderes hos pasienter med fortsatt symptomgivende PAD, som forventes å kunne samarbeide og tåle utredning og behandling
- Asymptomatisk PAD eller mild klaudikasjon
  - Ingen grunn til invasiv behandling.
- Kronisk ekstremitetstruende iskemi (CLI)
  - Revaskularisering (endovaskulær eller bypasskirurgi) vurderes
  - Valg av metode avhenger av anatomi, pasientens helsetilstand og tilgjengelig vene til eventuell bypasskirurgi
  - Kirurgisk bypass kan gi bedre langtidsresultater enn endovaskulær behandling hos utvalgte pasienter