LKM-1 (Antistoff mot lever-nyre-mikrosomalt antigen 1)

Analysen påviser antistoffer mot et mikrosomalt antigen som er felles for leverceller og nyretubuli. Dette antigenet er funnet å være et cytokrom P450-protein (2D6).

Mistanke om autoimmun hepatitt (kronisk aktiv hepatitt). Analysen gjøres i denne forbindelse gjerne sammen med analyser av antistoffer mot mitokondrier (AMA), antistoffer mot glatt muskulatur (SMA), ANA, samt kvantitering av IgG og IgM.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Prøvebehandling

Sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Minimumsvolum 0,5 ml serum. I utgangspunktet skal serumrør fylles helt. Dersom dette ikke er mulig (vanskelig prøvetakning eller ved prøvetakning av barn) trengs minimum 0,5 ml serum pr prøverør.

Analysen utføres ved

Immunologisk lab, SI Lillehammer.

Analysekode

LKM1

Metode

Fluorescens enzym-immunoassay (FEIA-metode, Phadia EliA).

Prøver kan sendes til OUS for:

• Indirekte immunfluorescens (LKS slides)
• Line immunoassay (LIA, blot-teknikk)

Utføres

Hverdager

Kvinner og menn: Negativ

Autoimmun hepatitt (AIH) inndeles i type 1 og 2, noe som blant annet bygger på påvisning av ulike typer autoantistoff. Type 1 er vanligst. Prevalensen av AIH type 2 er oppgitt til 5-30 per million. 80 % av pasientene er kvinner og unge jenter. AIH type 2 er mer aggressiv enn type 1, med raskere progresjon til cirrhose. Ved AIH type 1 ses typisk ANA og/eller antistoff mot glatt muskulatur. Anti-LKM1 finnes hos alle pasienter med AIH type 2. Disse mangler SMA, har meget sjelden ANA, men som regel forhøyet IgG. Denne subtypen er sjelden, starter ofte i barneårene, og man ser ofte god effekt av immunsuppresiv behandling. Anti-LKM1 kan også ses hos noen pasienter med HCV-infeksjon. Ved interferon-α-behandling av disse overlappende tilfellene må det overvåkes nøye for autoimmun reaksjon mot leverceller. Omvendt kan immunosuppressiv behandling føre til forverring av HCV-hepatitt.