Andre sårtyper
Sist oppdatert: 02.02.2026
Mer informasjon
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfattere: Jelena Vlku-Danjec, Øivind Sandven Eggen, Bjørn Christensen
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Diabetiske fotsår
Oppstår pga. nevropati, trykk og eventuelt medvirkende iskemi
7–10 % av pasienter med diabetes har hatt fotsår
85 % av amputasjoner skyldes diabetiske fotsår
Symptomer/funn
- Lokalisert på foten under ankelnivå
- Kan være smertefrie (nevropati)
- Høy infeksjonsrisiko, undersøk for infeksjonstegn
- Ta ankel-arm indeks. Ved AAI <0,8 henvis til karkirurg
- Behandling
- Avlastning er viktigste tiltak
- Rensing og fjerning av hard hud/callus
- Relativt lav terskel for antibiotikabruk ved tegn til infeksjon
- Best mulig blodsukkerkontroll
- Henvis tidlig ved sår som ikke bedres eller ved mistanke om iskemi
Inkontinensassosiert dermatitt (IAD)
- Klinikk
- Hudirritasjon pga kontakt med urin/avføring
- Maserasjon + inflammasjon → rødhet, smerte, væskende hud
- Risiko for sekundær soppinfeksjon (Candida spp.)
- Risikofaktorer
- Urin-/fekalinkontinens, særlig ved diaré
- Hyppig vask med såpe/vann
- Nedsatt mobilitet, kognisjon
- Tynn/skrøpelig hud
- Klassifikasjon, etter GLOBIAD
- 1A: Lukket hud, ingen infeksjon
- 1B: Lukket hud + infeksjon
- 2A: Åpen hud, ingen infeksjon
- 2B: Åpen hud + infeksjon
- Forebygging/behandling
- Daglig hudinspeksjon (oftere ved diare)
- Reduser eksponering for urin/avføring; legg eventuelt inn urinkateter en kort periode
- Barriereprodukter (barrierefilm, krem)
- Behandle sekundærinfeksjon (som regel forårsaket av sopp)
- Forebygg friksjon og samtidig trykk mot hudområder
Hudrifter (skin tears)
- Vanlig hos eldre med skjør hud
- Kan oppstå f.eks. ved fall, forflytning, stell og klemskader
- Behandling
- Rens sårflaten, reposisjonér hudflik
- Forebygg med polstring eller langermet tøy
- Skal vanligvis ikke sutureres
Kreftsår
- Skyldes vanligvis basalcellekarsinom eller plateepitelkarsinom
- I sjeldnere tilfeller kan kreftsår skyldes hudmetastaser fra karsinomer i viscerale organer (f.eks. bryst), malignt melanom med ulcerasjon eller T-cellelymfom i hud
- Bør biopseres
- Bruk 3 mm stanse i grense mellom sår og normal hud etter lokalanestesi
- Ikke nødvendig med sutur
- Tiltak avhenger av biopsiresultat
Pyoderma gangrenosum
- Sjelden hudsykdom, men viktig å kjenne til i differensialdiagnostikken
- Smertefulle, raskt progredierende sår med blå-lilla, underminerte kanter og kraterliknende utseende
- Skal ikke revideres/debrideres
- Bør henvises til hudlege ved mistanke
- Behandles med systemisk immunsuppresjon (Kortikosteroider/immunsuppressiva)
Kontusjonssår
- Vanlig ved fall eller små traumer hos eldre med skrøpelig hud
- Rens og avlast, unngå bandasjer som hefter sterkt
- Vurder drenasje av hematom ved behov
Kopiert
