Andre sårtyper

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfattere: Jelena Vlku-Danjec, Øivind Sandven Eggen, Bjørn Christensen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diabetiske fotsår 

  • Oppstår pga. nevropati, trykk og eventuelt medvirkende iskemi 

  • 7–10 % av pasienter med diabetes har hatt fotsår 

  • 85 % av amputasjoner skyldes diabetiske fotsår

  • Symptomer/funn 

    • Lokalisert på foten under ankelnivå 
    • Kan være smertefrie (nevropati) 
    • Høy infeksjonsrisiko, undersøk for infeksjonstegn 
    • Ta ankel-arm indeks. Ved AAI <0,8 henvis til karkirurg 
  • Behandling 
    • Avlastning er viktigste tiltak 
    • Rensing og fjerning av hard hud/callus 
    • Relativt lav terskel for antibiotikabruk ved tegn til infeksjon 
    • Best mulig blodsukkerkontroll 
    • Henvis tidlig ved sår som ikke bedres eller ved mistanke om iskemi 

 

Inkontinensassosiert dermatitt (IAD) 

  • Klinikk
    • Hudirritasjon pga kontakt med urin/avføring 
    • Maserasjon + inflammasjon → rødhet, smerte, væskende hud 
    • Risiko for sekundær soppinfeksjon (Candida spp.) 
  • Risikofaktorer
    • Urin-/fekalinkontinens, særlig ved diaré 
    • Hyppig vask med såpe/vann 
    • Nedsatt mobilitet, kognisjon 
    • Tynn/skrøpelig hud 
  • Klassifikasjon, etter GLOBIAD
    • 1A: Lukket hud, ingen infeksjon 
    • 1B: Lukket hud + infeksjon 
    • 2A: Åpen hud, ingen infeksjon 
    • 2B: Åpen hud + infeksjon 
  • Forebygging/behandling 
    • Daglig hudinspeksjon (oftere ved diare) 
    • Reduser eksponering for urin/avføring; legg eventuelt inn urinkateter en kort periode
    • Barriereprodukter (barrierefilm, krem) 
    • Behandle sekundærinfeksjon (som regel forårsaket av sopp) 
    • Forebygg friksjon og samtidig trykk mot hudområder 

 

Hudrifter (skin tears) 

  • Vanlig hos eldre med skjør hud 
  • Kan oppstå f.eks. ved fall, forflytning, stell og klemskader 
  • Behandling 
    • Rens sårflaten, reposisjonér hudflik 
    • Forebygg med polstring eller langermet tøy 
    • Skal vanligvis ikke sutureres 

 

Kreftsår 

  • Skyldes vanligvis basalcellekarsinom eller plateepitelkarsinom 
  • I sjeldnere tilfeller kan kreftsår skyldes hudmetastaser fra karsinomer i viscerale organer (f.eks. bryst), malignt melanom med ulcerasjon eller T-cellelymfom i hud 
  • Bør biopseres 
    • Bruk 3 mm stanse i grense mellom sår og normal hud etter lokalanestesi 
    • Ikke nødvendig med sutur 
    • Tiltak avhenger av biopsiresultat 

 

Plateepitelkarsinom

Pyoderma gangrenosum 

  • Sjelden hudsykdom, men viktig å kjenne til i differensialdiagnostikken  
  • Smertefulle, raskt progredierende sår med blå-lilla, underminerte kanter og kraterliknende utseende  
  • Skal ikke revideres/debrideres 
  • Bør henvises til hudlege ved mistanke 
  • Behandles med systemisk immunsuppresjon (Kortikosteroider/immunsuppressiva)

 

Kontusjonssår 

  • Vanlig ved fall eller små traumer hos eldre med skrøpelig hud 
  • Rens og avlast, unngå bandasjer som hefter sterkt 
  • Vurder drenasje av hematom ved behov