Generelt om transfusjonsreaksjoner

Det er trygt å motta transfusjon i Norge er trygt, men enhver transfusjon er forbundet med risiko for blant annet immunisering (dannelse av antistoff), og risiko for utvikling av transfusjonsreaksjon/komplikasjon. 

Enkelte pasientgrupper er mer utsatt for å oppleve transfusjonsreaksjoner. Risikofaktorer hos pasientene bør kartlegges på forhånd. 

Alvorlige uønskede hendelser, som for eksempel transfusjon til feil pasient eller av feil blodkomponent meldes til blodbanken og til internt avvikssystem selv de gangene hendelsen ikke utløser noen reaksjon hos pasienten.

• Stopp transfusjonen straks ved mistanke om transfusjonsreaksjon. Ved milde reaksjoner avgjør behandlende lege om transfusjonen kan fortsette etter at de ansvarlige har forsikret seg om at det er riktig pasient som får riktig blodkomponent.
• De vanligste transfusjonsreaksjoner er febrile og allergiske reaksjoner, men vær observant på at flere alvorlige transfusjonsreaksjoner også kan begynne med feber.
• De aller fleste reaksjoner er milde.
• Utredning av en transfusjonsreaksjon utføres i samarbeid med blodbanken.

• Stopp transfusjonen!
• Forsikre seg om at det er riktig pasient som får transfunsjon med riktig blodkomponent.
• Hvis det oppdages feil, varsles blodbanken omgående, da andre pasienter kan være i fare for å få feiltransfusjon på grunn av forbytting.
• Ved mistanke om transfusjonsreaksjon, hvor det vurderes at transfusjonen ikke skal fortsette, skal blodprøve av pasienten samtidig resten av blodposen sendes til blodbanken for immunhematologisk utredning. Blodbanklege kan bidra med råd om ytterligere undersøkelser.
• Alle transfusjonsreaksjoner skal også dokumenteres i pasientjournalen.
• Dersom det er mild allergisk eller febril reaksjon, kan man vurdere å fortsette den aktuelle transfusjonen. SHOT algoritme.

Hemovigilans betyr overvåkning av blod. Hemovigilanssystemer skal kartlegge alvorlige eller uventede komplikasjoner og hendelser ved fremstilling og overføring av blod og blodprodukter, analysere årsaker og foreslå tiltak for å unngå lignende alvorlige komplikasjoner i fremtiden. Formålet er å bedre kvaliteten i transfusjonstjenesten.

Hemovigilansarbeidet er basert på et elektronisk meldesystem, der helsepersonell sender anonyme meldinger. Hemovigilansgruppen analyserer meldingene, lager årlige rapporter og foreslår tiltak for å skape forbedring.

Det norske hemovigilanssystemet startet som en frivillig meldeordning opprettet av Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin (NFIT) i 2003. Ved implementering av endringer i blodforskriften (lovdata.no) i januar 2007 ble melding av alvorlige transfusjonsreaksjoner og alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten ved blod og blodkomponenter, obligatorisk og lovpålagt (§ 3-3, 3-4 og 3-5).

Hemovigilansgruppen består av spesialister i immunologi og transfusjosnmedisin, og er underlagt Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Blodbankene rapporterer hendelser relatert til blodgivning, transfusjon og andre uønskede hendelser til Hemovigilans.