Metodebok

Sist oppdatert: 02.02.2026

Mer informasjon

Publisert dato: 02.02.2026

Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune

Versjon: 1.0

Forfattere: Øivind Sandven Eggen, Bård R. Kittang, Kenneth Sandviknes

Tidligere versjoner

Bakgrunn

Kalium er essensielt for opprettholdelse av normal cellefunksjon, spesielt i hjertet, og bidrar til den elektriske aktiviteten
Høye nivåer av kalium kan føre til alvorlige og potensielt livstruende hjertearytmier
Gamle og skrøpelige individer er spesielt utsatt for hyperkalemi, blant annet på grunn av høy prevalens av nyresvikt og polyfarmasi
Dette kapitlet gir kun en oversikt over emnet fra et sykehjemsperspektiv. For detaljer, se Hyperkalemi ( Elektrolyttveileder)

Mekanisme	Viktige årsaker
Legemiddelbruk	ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere (RAAS-hemmere) Kaliumsparende diuretika (som spironolakton) NSAIDs. Heparin. Litium. Trimetoprim. Takrolimus. Ciklosporin
Nedsatt kaliumutskillelse	Nyresvikt med eGFR < 15-20. Den viktigste faktoren og årsak til ca. 75 % av alle tilfeller med alvorlig hyperkalemi Binyrebarksvikt: primær binyrebarksvikt og isolert hypoaldosteronisme. Interstitiell nefritt (f.eks. pyelonefritt eller skadevirkninger fra legemidler som betalaktamantibiotika, sulfapreparater, fenytoin, cimetidin og NSAIDs)
Økt frigjøring av kalium fra cellene	Vevsskade (store traumer eller brannskader) Rabdomyolyse, hemolyse, tumorlysesyndrom Metabolsk acidose Insulinmangel, hyperglykemi og hyperosmolalitet Legemidler: digitalisintoksikasjon, adrenerge betareseptorantagonister
For mye kaliumtilførsel	Overdrevet inntak via kosten - f.eks. tørket frukt, banan, poteter, chips, mørk sjokolade, tomatpuré Intravenøs kaliumtilførsel
Falsk forhøyet prøve (pseudohyperkalemi)	Venøs stase ved blodprøvetakingen Uttalt leukocytose ( > 100 x 10⁹/L) eller trombocytose ( > 500 x 10⁹/L)

Symptomene på hyperkalemi kan variere, men pasientene er regelmessig asymptomatiske til nivåene blir farlig høye
Det er sjelden at lett hyperkalemi, dvs. verdier under 6 mmol/L, gir symptomer
Milde/moderate symptomer:
- Muskelsvakhet, pareser, tretthet, prikking eller nummenhet
- Uro/forvirring/delir
Alvorlige symptomer:
- Hjertebank, brystsmerter, pustevansker og alvorlige arrytmier

Bruker pasienten medikamenter som kan bidra til hyperkalemi? (se tabell over)
Har pasienten akutt sykdom (f.eks. infeksjon), eventuelt med ledsagende dehydrering?
Har pasienten kronisk nyresykdom eller annen endeorgansvikt, endokrin sykdom (diabetes mellitus, binyrebarksvikt etc.), eller kjente arrytmier?
Har pasienten hjertesykdom som gjør ham/henne spesielt sårbar for arrytmier?
Spiser pasienten kaliumrik mat?
Har pasienten nylig vært utsatt for et betydelig traume?

S-Kalium
- Vurder kontrollprøve for å utelukke pseudohyperkalemi
Andre aktuelle blodprøver
- Leukocytter, Hb, trombocytter, natrium, magnesium, fosfat, kalsium kreatinin, eGFR, karbamid, glukose
- CK ved mistanke om rabdomyolyse
- Eventuelle andre prøver etter klinisk skjønn; konferer mer erfaren kollega ved behov
U-Kalium (spotprøve)
- Kan vurderes gjennomført dersom mekanismen for hyperkalemi er uklar
- U-Kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon
- U-Kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, f.eks ved høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium
EKG
- Mild/moderat hyperkalemi gir ikke nødvendigvis EKG-forandringer
- Initialt forekommer ofte økt amplitude av T-bølge og S-takk samt reduksjon av R-takkens amplitude
- Senere kan breddeøket QRS-kompleks og forlenget PR-intervall gi økt risiko for ventrikkeltakykardi, bradykardi og asystoli
- Ved uttalt hyperkalemi kan subtile EKG-forandringer raskt progrediere til alvorlige arytmier
Arteriell blodgassanalyse (svært sjelden tilgjengelig i sykehjem, men enkelte behandlingssentre/helsehus har mulighet til slik analyse)
- Måler "reell" kaliumverdi, som kan være opptil 0.2 mmol/L lavere enn ved måling av S-kalium, siden kalium kan frigjøres fra trombocytter når blodet koagulerer

Behandling av hyperkalemi avhenger av alvorlighetsgraden og hvor raskt tilstanden har utviklet seg
Hvis hyperkalemi er forårsaket av medikamenter bør disse medisinene pauseres eller dosereduseres
Vurder alltid pausering av f.eks. ACE-hemmere/A2-blokkere og kaliumsparende diuretika ved akutte hendelser hos sykehjemspasienter, også ved normokalemi
Beskjeden stigning av S-kalium hos pasienter med kronisk hyperkalemi tolereres atskillig bedre enn rask stigning hos initialt normokalemiske pasienter
Mild/moderat hyperkalemi
- Unngå om mulig Kaliumrik kost
- Vurder pausering/dosereduksjon av medikamenter som kan bidra til hyperkalemi
- Økt væskeinntak (oralt/parenteralt) vurderes ved dehydrering/prerenal nyresvikt, men vær observant, spesielt med tanke på økt væskebelastning hos pasienter med hjertesvikt
Alvorlig hyperkalemi
- Vurder alltid innleggelse dersom det er hensiktsmessig utfra totalsituasjon, spesielt ved akutt hyperkalemi, S-kalium >7 /nytilkomne EKG-forandringer/markant nevromuskulær svekkelse
- Med mindre pasienten er i siste livsfase, bør slike pasienter alltid diskuteres med mer erfaren kollega
For kaliumsenkende behandling, se Nyresvikt

Sykehjemspasienter med risiko for, eller kjent, hyperkalemi bør få kontrollert s-kalium og nyrefunksjon med jevne mellomrom, og spesielt dersom de får akutt, interkurrent sykdom
Ved legemiddelgjennomgang
- Vurder om det faktisk foreligger indikasjon for medikamenter som kan bidra til hyperkalemi
- Dosereduser/seponer eventuelle kaliumtilskudd hos normokalemiske pasienter
Ved oppstart av f.eks. ACE-hemmer/A2-blokker/kaliumsparende diuretika bør nyrefunksjon og s-kalium kontrolleres jevnlig de første ukene
Husk å redusere kaliuminntak i kosten; Kaliumrik kost
Fornuftig behandling av diabetes mellitus, spesielt for å unngå diabetisk ketoacidose, som kan medføre hyperkalemi, se Diabetes mellitus

Lukk

Kopiert