Legemiddelbruk | - ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere (RAAS-hemmere)
- Kaliumsparende diuretika (som spironolakton)
- NSAIDs. Heparin. Litium. Trimetoprim. Takrolimus. Ciklosporin
|
Nedsatt kaliumutskillelse | - Nyresvikt med eGFR < 15-20. Den viktigste faktoren og årsak til ca. 75 % av alle tilfeller med alvorlig hyperkalemi
- Binyrebarksvikt: primær binyrebarksvikt og isolert hypoaldosteronisme.
- Interstitiell nefritt (f.eks. pyelonefritt eller skadevirkninger fra legemidler som betalaktamantibiotika, sulfapreparater, fenytoin, cimetidin og NSAIDs)
|
Økt frigjøring av kalium fra cellene | - Vevsskade (store traumer eller brannskader)
- Rabdomyolyse, hemolyse, tumorlysesyndrom
- Metabolsk acidose
- Insulinmangel, hyperglykemi og hyperosmolalitet
- Legemidler: digitalisintoksikasjon, adrenerge betareseptorantagonister
|
For mye kaliumtilførsel | - Overdrevet inntak via kosten - f.eks. tørket frukt, banan, poteter, chips, mørk sjokolade, tomatpuré
- Intravenøs kaliumtilførsel
|
Falsk forhøyet prøve (pseudohyperkalemi) | - Venøs stase ved blodprøvetakingen
- Uttalt leukocytose ( > 100 x 109/L) eller trombocytose ( > 500 x 109/L)
|