Hypernatremi

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfattere: Øivind Sandven Eggen, Bård R. Kittang Sigfrid Reisegg,
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Hypernatremi hos gamle og skrøpelige er en utfordrende tilstand, da de ofte har redusert tørstefølelse og urinproduksjon, svekket nyrefunksjon og redusert mengde totalt kroppsvann  

  • Sykehjemspasienter har ofte redusert inntak av væske og manglende evne til å uttrykke tørstefølelse på grunn av f.eks. hjerneslag, demens og akutt, alvorlig sykdom 

Definisjoner/klassifikasjon 

Etter alvorlighetsgrad 
Lett hypernatremi 146-154 mmol/L 
Moderat hypernatremi 155-165 mmol/L 
Alovrlig hypernatremi>165 mmol/L 

 

Etter hydreringsstatus 
Hypovolem hypernatremi
Normovolem hypernatremi
Hypervolem hypernatremi 

 

Etter debuttidspunkt 
Akutt hypernatremi<48 timer
Kronisk hypernatremi >48 timer 

Årsaker 

  • Hypernatremi hos sykehjemspasienter oppstår nesten alltid på grunn av tap av fritt vann, det vil si tap av mer vann enn natrium

  • Den vanligste årsaken er en kombinasjon av væsketap og nedsatt væskeinntak
  • Såkalt hypervolemisk hypernatremi forekommer sjelden i sykehjem, men kan være aktuelt ved høyt saltinntak og/eller nedsatt smakssans, f.eks. ved demens 

 

Årsaker
Hypo-eller normovolemisk hypernatremi
  • Væsketap (diare, oppkast, feber, polyuri, diuretikabruk etc.)
  • Redusert vanninntak 
  • Diabetes insipidus (sentral/nefrogen, obs. bruk av litium)
  • Osmotisk diurese (f.eks. ved hyperglykemi)
  • Hypotalamisk sykdom (tørstesenter, osmoreseptorer)
Hypervolemisk hypernatremi 
  • Høyt saltinntak (nedsatt smakssans + psykiatrisk sykdom/demens)
  • Infusjon av isotont eller hypertont saltvann 
  • Endokrinologisk sykdom (Cushings syndrom, primær hyperaldosteronisme)

Symptomer 

  • Symptomene på hypernatremi varierer avhengig av alvorlighetsgraden og hvor raskt natriumkonsentrasjonen stiger
  • Er ofte uspesifikke, og kan være vanskelig å skille fra symptomer på andre tilstander  
    • Milde
      • Tørste, svakhet,tretthet
    • Moderate
      • Forvirring, irritabilitet, muskelrykninger
    • Alvorlige
      • Kramper, nedsatt bevissthet, koma, hjerneblødning

Klinisk tilnærming 

  • Har pasienten symptomer forenlig med hypernatremi? (se over) 
  • Er pasienten normo-hypo-eller hypervolem? 
    • Funn ved hypovolemi: 
      • Ortostatisme, takykardi, hypotensjon, tørre slimhinner
    • Funn ved hypervolemi: 
      • Halsvenestuvning, lungestuvning, ascites, perifere ødemer
  • Er tørsteresponsen normal? 
  • Tilbys pasienten nok drikke? 
  • Trenger pasienten hjelp til å få i seg nok væske? 
  • Bruker pasienten medikamenter som kan bidra til hypernatremi? (diuretika, litium, laksantia etc.)
  • Har pasienten kroniske sykdommer som kan bidra til hypernatremi?  (enteropatier, nyresvikt, diabetes/diabetes insipidus etc.) 
  • Har pasienten gått ned i vekt? 

Diagnostikk 

  • s-Na
  • U-Na (spotprøve)
    • < 30 mmol/L indikerer hypovolemi og ekstrarenalt vanntap (GI-traktus, dermalt)
    • U-Na > 30 mmol/L indikerer renalt væsketap (diuretika, osmotisk diurese, inntak av mye salt eller infusjon av saltløsning)
  • Andre aktuelle laboratorieprøver 
    • For alle  

      • Inflammasjonsmarkører: CRP og LPK med diff.  

      • Andre elektrolytter: K, Mg, fosfat, kalsium  

      • Nyrefunksjon: Kreatinin, eGFR ,karbamid

      • Albumin 

      • Glukose  

      • Urin strimmeltest (glukosuri?)
    • For utvalgte (korttids)pasienter, ved mistanke om spesifikke sykdommer
      • Indikasjon for utredning av hyperaldosteronisme/Cushing syndrom/Diabetes insipidus?  
      • Konferer med endokrinolog i slike tilfeller

Behandling 

  • For detaljer angående tilgjengelig behandling og formel for beregning av totalt kroppsvann og væskedefisitt, se Hypernatremi ( Elektrolyttveileder)
  • Særlige hensyn ved behandling av hypernatremi hos sykehjemspasienter 
    • Mange gamle drikker ikke nok væske, primært på grunn av svekket tørstfølelse, kognitiv svikt og begrenset mobilitet 

    • Pleiepersonell eller pårørende må være oppmerksomme på dette og aktivt sørge for at pasientene har tilstrekkelig væskeinntak, men balansere dette mot eventuelle drikkerestriksjoner, f.eks. ved alvorlig hjertesvikt 
    • Gamle har større risiko for komplikasjoner som hjerneødem ved for rask korreksjon av hypernatremi. Derfor bør natriumnivået korrigeres langsomt

    • Redusert væskeinntak med påfølgende hypernatremi er en naturlig del av siste livsfase, og bør ikke behandles hos alle 
    • Det er utfordrende å følge opp sykehjemspasienter tett med regelmessige målinger av s-Na, og dette er ofte også uhensiktsmessig 
  • Behandlingen avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden og om tilstanden er akutt eller kronisk

    • Korriger om mulig utløsende årsaker
    • Ved akutt og alvorlig hypernatremi bør en vurdere innleggelse for rask korreksjon under tett monitorering dersom dette er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen  

    • Ved kronisk hypernatremi bør korreksjonen skje langsommere 

  • Generelle behandlingsprinsipper
    • Hypovolem og normovolem hypernatremi
      • Vanntilskudd, fortrinnsvis peroralt, men også aktuelt via nasogastrisk sonde i enkelte tilfeller 
      • Glukose 50 mg/ml iv. kan være aktuelt hos pasienter som ikke kan drikke eller har dårlig tarmfunksjon 
    • Hypervolem hypernatremi
      • Som over, men vurder også å gi loop-diuretika, enten oralt eller  i saltfri væske (vann eller glukose 50 mg/ml)

Komplikasjoner 

  • Hjerneødem ved for rask korreksjon
    • Kramper, nevrologiske utfall, død