Hypernatremi
Bakgrunn
Hypernatremi hos gamle og skrøpelige er en utfordrende tilstand, da de ofte har redusert tørstefølelse og urinproduksjon, svekket nyrefunksjon og redusert mengde totalt kroppsvann
Sykehjemspasienter har ofte redusert inntak av væske og manglende evne til å uttrykke tørstefølelse på grunn av f.eks. hjerneslag, demens og akutt, alvorlig sykdom
Dette kapitlet gir kun en oversikt over emnet fra et sykehjemsperspektiv. For detaljer, se Hypernatremi ( Elektrolyttveileder)
Definisjoner/klassifikasjon
| Etter alvorlighetsgrad | |
| Lett hypernatremi | 146-154 mmol/L |
| Moderat hypernatremi | 155-165 mmol/L |
| Alovrlig hypernatremi | >165 mmol/L |
| Etter hydreringsstatus |
| Hypovolem hypernatremi |
| Normovolem hypernatremi |
| Hypervolem hypernatremi |
| Etter debuttidspunkt | |
| Akutt hypernatremi | <48 timer |
| Kronisk hypernatremi | >48 timer |
Årsaker
Hypernatremi hos sykehjemspasienter oppstår nesten alltid på grunn av tap av fritt vann, det vil si tap av mer vann enn natrium
- Den vanligste årsaken er en kombinasjon av væsketap og nedsatt væskeinntak
Såkalt hypervolemisk hypernatremi forekommer sjelden i sykehjem, men kan være aktuelt ved høyt saltinntak og/eller nedsatt smakssans, f.eks. ved demens
| Årsaker | |
| Hypo-eller normovolemisk hypernatremi |
|
| Hypervolemisk hypernatremi |
|
Symptomer
- Symptomene på hypernatremi varierer avhengig av alvorlighetsgraden og hvor raskt natriumkonsentrasjonen stiger
- Er ofte uspesifikke, og kan være vanskelig å skille fra symptomer på andre tilstander
- Milde
- Tørste, svakhet,tretthet
- Moderate
- Forvirring, irritabilitet, muskelrykninger
- Alvorlige
- Kramper, nedsatt bevissthet, koma, hjerneblødning
- Milde
Klinisk tilnærming
- Har pasienten symptomer forenlig med hypernatremi? (se over)
- Er pasienten normo-hypo-eller hypervolem?
- Funn ved hypovolemi:
- Ortostatisme, takykardi, hypotensjon, tørre slimhinner
- Funn ved hypervolemi:
- Halsvenestuvning, lungestuvning, ascites, perifere ødemer
- Funn ved hypovolemi:
- Er tørsteresponsen normal?
- Tilbys pasienten nok drikke?
- Trenger pasienten hjelp til å få i seg nok væske?
- Bruker pasienten medikamenter som kan bidra til hypernatremi? (diuretika, litium, laksantia etc.)
- Har pasienten kroniske sykdommer som kan bidra til hypernatremi? (enteropatier, nyresvikt, diabetes/diabetes insipidus etc.)
- Har pasienten gått ned i vekt?
Diagnostikk
- s-Na
- U-Na (spotprøve)
- < 30 mmol/L indikerer hypovolemi og ekstrarenalt vanntap (GI-traktus, dermalt)
- U-Na > 30 mmol/L indikerer renalt væsketap (diuretika, osmotisk diurese, inntak av mye salt eller infusjon av saltløsning)
- Andre aktuelle laboratorieprøver
For alle
Inflammasjonsmarkører: CRP og LPK med diff.
Andre elektrolytter: K, Mg, fosfat, kalsium
Nyrefunksjon: Kreatinin, eGFR ,karbamid
Albumin
Glukose
- Urin strimmeltest (glukosuri?)
- For utvalgte (korttids)pasienter, ved mistanke om spesifikke sykdommer
- Indikasjon for utredning av hyperaldosteronisme/Cushing syndrom/Diabetes insipidus?
- Konferer med endokrinolog i slike tilfeller
Behandling
- For detaljer angående tilgjengelig behandling og formel for beregning av totalt kroppsvann og væskedefisitt, se Hypernatremi ( Elektrolyttveileder)
- Særlige hensyn ved behandling av hypernatremi hos sykehjemspasienter
Mange gamle drikker ikke nok væske, primært på grunn av svekket tørstfølelse, kognitiv svikt og begrenset mobilitet
- Pleiepersonell eller pårørende må være oppmerksomme på dette og aktivt sørge for at pasientene har tilstrekkelig væskeinntak, men balansere dette mot eventuelle drikkerestriksjoner, f.eks. ved alvorlig hjertesvikt
Gamle har større risiko for komplikasjoner som hjerneødem ved for rask korreksjon av hypernatremi. Derfor bør natriumnivået korrigeres langsomt
- Redusert væskeinntak med påfølgende hypernatremi er en naturlig del av siste livsfase, og bør ikke behandles hos alle
- Det er utfordrende å følge opp sykehjemspasienter tett med regelmessige målinger av s-Na, og dette er ofte også uhensiktsmessig
Behandlingen avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden og om tilstanden er akutt eller kronisk
- Korriger om mulig utløsende årsaker
Ved akutt og alvorlig hypernatremi bør en vurdere innleggelse for rask korreksjon under tett monitorering dersom dette er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen
Ved kronisk hypernatremi bør korreksjonen skje langsommere
- Generelle behandlingsprinsipper
- Hypovolem og normovolem hypernatremi
- Vanntilskudd, fortrinnsvis peroralt, men også aktuelt via nasogastrisk sonde i enkelte tilfeller
- Glukose 50 mg/ml iv. kan være aktuelt hos pasienter som ikke kan drikke eller har dårlig tarmfunksjon
- Hypervolem hypernatremi
Som over, men vurder også å gi loop-diuretika, enten oralt eller i saltfri væske (vann eller glukose 50 mg/ml)
- Hypovolem og normovolem hypernatremi
Komplikasjoner
- Hjerneødem ved for rask korreksjon
- Kramper, nevrologiske utfall, død
