Barretts øsofagus

Barretts øsofagus (BE) er en premalign tilstand hvor det flerlagede plateepitelet i nedre del øsofagus har blitt erstattet av et ensylinderepitel. Denne transformasjonen betegnes metaplasi og skyldes hos majoriteten av pasientene kronisk (> 5 år) gastrointestinal refluks (GERD). Alder > 50 år, menn, kaukasiere og røyking er andre risikofaktorer for utvikling av BE. De fleste, om ikke alle tilfeller av adenokarsinom i spiserøret har sitt opphav i BE. Det er anslått at ca. 1/3 av den norske voskne populasjonen har GERD, hvor av 7 % vil utvikle BE og kun 14 % av de vil utvikle dysplasi.12 

Histologisk gradering

Histologisk skiller man mellom BE med og uten dysplasi. Dysplasi deles videre inn i lavgradig dysplasi, høygradig dysplasi (HDG) og  indefinite of dysplasia- epiteliale forandringer ikke tilstrekkelig for å kunne betegnes dysplasi. Kreft i tidlig stadium innebefatter tumorer lokalisert til mukosa (T1a) eller submukosa (T1b). Sistnevnte subklassifiseres videre i SM1 (affeksjon av øvre 1/3), SM2 (midtre 1/3) og SM3 (nedre 1/3). Jo dypere vekst, jo høyere risiko for lymfeknutemetastaser og desto viktigere med vurdering opp mot kirurgi. 

Symptomer

Barretts øsofagus (BE) i seg selv gir ingen symptomer, men symptomer relatert til GERD kan forekomme: halsbrann, regurgitasjon og eventuelt dysfagi.

Øvre endoskopi med funn av karakteristiske lakserøde slimhinneforandringer (> 1 cm) i distale øsofagus. Lesjonen bør undersøkes med hvitt lys, fortynnet eddik (2 %) og NBI. Predilatasjonssteder er den gastroøsofageale overgang og spesielt i høyre del av cirkumferensen. Utbredelsen skal klassifiseres etter Praha- klassifikasjonen (CM)- hvor "C" angir den cirumferente utbredelsen, mens "M" angir den maksimale lengdeutbredelsen. Avstanden måles fra øverste ventrikkelfold ("top of gastric fold". Makroskopisk utseende klassifiseres etter Paris-klassifikasjonen (I: eleverte lesjoner, II: flate lesjoner og III: ulcerasjoner). Det skal tas målrettede biopsier av alle suspekte lesjoner og 4- kvadrantsbiopsier hver 2. cm på separate glass. Alle pasienter med kreft skal diskuteres på øvre malign MDT-møte. 

Pasienter med dysplasi, inkludert LGD ved kontrollbiopsier etter 6 måneder, bør behandles.3 Dysplastisk Barrettsslimhinne bør abladeres, primært med RFA.3 Pasienter med T1a eventuelt T1bSM1 kan av MDT-møtet vurderes med tanke på definitiv endoskopisk behandling. Solitære lesjoner som vurderes endoskopisk resektable skal fjernes med endoskopisk mukosal reseksjon (EMR) eller endoskopisk submukosal disseksjon (ESD). Lesjoner < 2 cm hvor det ikke er mistanke om innvekst i submukosa bør reseseres med EMR, mens større lesjoner eventuelt ved innvekst i submukosa skal vurderes med tanke på ESD.4 En reseksjon kan være både diagnostisk og terapeutisk. Målet med behandlingen er å fjerne all cancer og dusplasi, samt oppnå komplett eradikasjon av Barretts metaplasi (CBE). 

PPI i vanlige doser anbefales mot symptomer på GERD. 

• Barretts øsofagus uten dysplasi: øvre endoskopi/biopsi etter 5 år ved kort (<3 cm) BE, 2-3 år ved mellomlang ( 3-10 cm) BE, individuell vurdering ved lang BE (> 10 cm) (3). 
• Etter intervensjon (endoskopisk reseksjon og/ eller ablasjon) skal pasienten kontrolleres med gastroskopi hver 3, måned i ett år, så årlig i 5 år. Ved residiv startes oppfølging på ny etter repetert behandling. 
• Biopsiprotokoll ved diagnostikk og oppfølging: 4- kvadrant biopsier for hver 2. cm samt egne biopsier av alle endoskopisk i suspekte områder. 

K22.7 Barretts øsofagus