Oppgaver på intensivavdelingene

Både PO og intensivavdelingene har samsvarte rutiner for overvåkning og behandling av traumepasienter. Som regel legges pasienter med lettere observasjonsbehov på PO, mens de kritisk skadde, multitraumatiserte pasientene legges på Generell intensiv. Isolerte hode- og nakkeskader prioriteres til nevrointensiv. Det er imidlertid fleksibilitet mellom avdelingene slik at ressurser og kompetanse utnyttes optimalt.

På intensivavdelingene behandles pasienter med store skader hvor livsviktige funksjoner er truet. Initial traumebehandling og videre intensivbehandling fokuserer på å optimalisere pasientens fysiologi samt forhindre utvikling av sekundærskade og påfølgende organsvikt. Organstøttende behandling innebærer nøye monitorering vitale funksjoner som: CNS, respirasjon (oksygenering/ventilasjon), sirkulasjon, blodtap, koagulasjonsstatus, væskebalanse, elektrolyttstatus og nyre-/leverfunksjon. Det er derfor viktig at vi så tidlig som mulig får en god oversikt over pasientens skader, og evaluerer pasienten grundig ved ankomst PO/intensiv. Pasienten må fortløpende vurderes av både intensivsykepleier og ansvarlig anestesi-/intensivlege, og nødvendig monitorering er essensielt. Følgende anbefales avhengig av type skader, omfang/alvorlighet, fysiologisk status og antatt lengde av intensivopphold:

• kontinuerlig EKG (alltid)
• kontinuerlig SpO₂ (alltid)
• invasiv arteriell monitorering for sirkulasjonsovervåkning (blodtrykk) og hyppige blodgasser
• gode veneinnganger (alltid minst to grove pvk fra mottak) og i tillegg sentralt venekateter ved alvorlige tilstander og/eller ved antatt langvarig intensivopphold
• intuberte/på respirator: SpO₂, hyppige blodgasser for justering av respiratorinnstillinger med lungeprotektiv ventilasjon, Rtg thorax (alltid)
• selvpustende: respirasjonsfrekvens, SpO₂, vurdere grad av våkenhet / slitenhet / bruk av hjelpemuskulatur, CNS funksjon/GCS, kvalme/oppkast, repeterte blodgasser, rtg thorax, fortløpende vurdere behov for non-invasiv ventilasjon evt. intubasjon (alltid beredskap).
• Evt. behov for bronkoskopi eller pleuradrenasje må kontinuerlig vurderes. Ultralyd av lunger/pleura ved behov.
• Hos fysiologisk ustabile traumepasienter, er kontinuerlig overvåkning av sirkulasjon og blødning essensielt. Utover blodtrykk/hjertefrekvens tar vi hyppige blodgasser, spesielt mtp. Hb og fysiologisk respons etter transfusjoner, laktat/laktatutvikling (trend viktigst), pH/BE og urinproduksjon/væskebalanse. Dersom pasienten postoperativt har dren/vakumbandasjer (VAC), må drenasje/funksjon av disse kontinuerlig observeres.
• PICCO-kateter: hos sirkulatorisk ustabile pasienter kan dette vurderes for å gi målrettet behandling for å optimalisere sirkulasjonen.
• Ekko cor: kardiologisk vurdering med ekko cor er verdifullt hos hemodynamisk ustabile pasienter uten pågående blødning og/eller der man mistenker kardial skade/påvirkning.
• Pasienter med traumatisk hodeskade overvåkes og behandles ofte med intrakraniell trykkmåler (ICP). For tiltak ved høyt ICP,  se Hodeskader (Intrakranielt trykk (ICP))
• Multitransfunderte pasienter, som kan bli koagulopatiske og risikerer å blø på nytt; følg koagulasjonsstatus hver 6-8 time. Unngå hypotermi, acidose og hypokalsemi.