metodebok.no  Primærhelsetjenesten
 

Pruritus

Sist oppdatert: 02.02.2026
Mer informasjon
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Einar Engtrø
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Kronisk pruritus defineres som kløe med varighet > 6 uker

  • Forekommer hos opptil 20 % av personer over 85 år 

  • Hyppige årsaker i sykehjem: 

    • Aldret og tørr hud (xerose) 

  • Kronisk nyresvikt 

  • Medikamentindusert kløe 

  • Kronisk kløe er et symptom, ikke en diagnose – årsak bør utredes og behandles der det er mulig 

  • Videre utredning kan begrenses dersom klar lokal årsak identifiseres og responderer på behandling 

Patofysiologi 

  • Aldring av huden disponerer for kløe gjennom flere mekanismer: 

    • Tap av overflatelipider fører til tørr hud 

    • Redusert svette og hudperfusjon 

    • Tap av kollagen og elastisitet fører til tynn og sårbar hud 

    • Svekket immunrespons 

    • Multimorbiditet og organsvikt 

    • Immobilitet 

  • Kløe medieres av flere signalstoffer, og antihistaminer vil derfor ikke alltid ha effekt

    • Histamin, acetylkolin, katekolaminer, cytokiner, opioider 

Årsaker 

Lokale dermatologiske årsaker 

  • Idiopatisk xerose hos eldre (tørr hud, tap av elastisitet og fett) 

  • Dermatitt (irritativ/allergisk), urticaria 

  • Psoriasis 

  • Lichen simplex chronicus / nevrodermatitt 

 

Metabolske og endokrinologiske sykdommer 

  • Kronisk nyresvikt (særlig i terminal fase) 

  • Leversykdom, med eller uten kolestase 

  • Hypo- eller hypertyreose 

  • Diabetes mellitus 

 

Malignitet 

  • Myeloproliferative sykdommer (polycytemia vera – typisk kløe etter dusj) 

  • Lymfomer, særlig Hodgkins sykdom 

  • Andre kreftsykdommer 

 

Psykiske årsaker 

  • Depresjon 

  • Tvangspreget kløe 

  • Psykose/hallusinasjoner (f.eks. parasittvrangforestillinger) 

 

Medikamentindusert kløe 

  • Mange legemidler kan gi kløe, bl.a.: 

    • Opioider 

    • ACE-hemmere 

    • Acetylsalisylsyre 

    • Antibiotika 

    • Antiepileptika 

  • Mekanismer inkluderer: 

    • Tørr hud 

    • Legemiddelutslett 

    • Kolestase 

    • Fototoksisitet 

    • Direkte kløeinduksjon (særlig opioider) 

 

Andre årsaker 

  • Skabb 

  • Soppinfeksjoner 

  • Postherpetisk kløe 

  • Jernmangelanemi 

Anamnese 

  • Varighet og debut 

  • Lokalisert eller generalisert kløe (lokalisasjon kan gi viktig etiologisk pekepinn) 

  • Utslett – konstant eller fluktuerende? 

  • Sammenheng med 

    • Nye legemidler 

    • Såpe, vaskemiddel, hudprodukter 

    • Matvarer 

  • Døgnvariasjon (nattlig kløe) 

  • Lindrende/forverrende faktorer 

  • Psykiske symptomer (uro, angst, depresjon) 

  • Symptomer på: 

    • Leversykdom (mørk urin, lys avføring, magesmerter) 

    • Malignitet (vekttap, feber, nattesvette) 

  • Kroniske sykdommer 

  • Medikamentbruk og allergier 

Klinisk undersøkelse 

  • Hudinspeksjon 

    • Erytem 

    • Vesikler/bullae 

    • Ekskoriasjoner 

    • Xerose/sprekker 

    • Papler, makler, lichenifisering 

    • Skabbganger 

    • Ikterus 

  • Dermatografisme (histaminrespons ved risp i huden) 

  • Palpasjon av abdomen 

  • Lymfeknuter 

  • Rektal eksplorasjon ved indikasjon 

Supplerende undersøkelser 

  • Prøver tas ut fra klinisk skjønn og mistenkt årsak. De mest aktuelle er

    • Hb, MCV 

    • Leukocytter med diff., trombocytter 

    • Ferritin 

    • Kreatinin, urea, eGFR 

    • ALAT, ALP, bilirubin 

    • TSH, fT4 

    • Glukose, HbA1c 

    • SR / CRP 

    •  Ved mistanke om gastrointestinal årsak er  iFOBT  aktuelt 

Behandling – generelle prinsipper 

  • Behandle eller fjern underliggende årsak der mulig 

  • Regelmessig bruk av fuktighetskrem 1–3 ganger daglig, særlig etter dusj og før natt 

  • Hold fingernegler korte 

  • Bruk lette, romslige klær 

  • Stabil innetemperatur, luftfuktighet helst > 40 % 

  • Dusj/bad

    • Kort varighet 

    • Lunkent vann 

    • Klapp huden tørr 

  • Ved nattlig kløe

    • Kremer med urea, mentol eller kamfer kan lindre 

  • Reduser vasodilatorer

    • Alkohol 

    • Koffein 

    • Varmt vann 

  • Seponer eller pauser utløsende legemidler dersom mulig 

Medikamentell behandling 

Lokalbehandling

  • Fuktighetskrem (basisbehandling) 

  • Lokalanestetika: 

    • Lidokain (Xylokain® gel/krem, Emla® plaster) 

  • Capsaicin (Capsina® krem) ved lokalisert nevropatisk kløe 

  • Lokale kortikosteroider 

    • Reduserer inflammasjon, ikke kløe i seg selv 

    • Langvarig bruk gir risiko for hudatrofi 

  • Lokale immunmodulatorer 

    • Takrolimus (Protopic®) 

    • Pimekrolimus (Elidel®) 

    • Aktuelt ved atopisk dermatitt og enkelte systemiske kløetilstander 

  • Crotamiton (Eurax®) 

    • Begrenset dokumentasjon, kan forsøkes ved tørr hud 

Systemisk behandling

Antihistaminer 

  • Effekt hovedsakelig ved histaminmediert kløe og via sedasjon 

  • 1. generasjon (f.eks. hydroksyzin/Atarax®) 

    • Kan være effektivt

    • Gir sedasjon, fallrisiko og kognitiv forverring 

    • Bør brukes med stor forsiktighet hos eldre 

  • 2. generasjon 

    • Cetirizin (Zyrtec®) 10–20 mg til natt 

    • Juster dose ved nyresvikt 

Andre systemiske alternativer 

  • Mirtazapin (Remeron®) 15–30 mg til kvelden 

    • Effektiv ved kløe ved kreft, kolestase og nyresvikt 

    • Sedasjon kan være fordel ved nattlig kløe 

  • Gabapentin / Pregabalin 

    • Nevropatisk kløe og uremisk kløe 

    • Gabapentin (Neurontin®) 100–300 mg × 3 (opptrapping over 3 dager) 

    • Pregabalin (Lyrica ®)  25–75 mg × 2 

    • Start med kveldsdosen i lav dose, særlig hos skrøpelige og ved nyresvikt 

  • Ondansetron (Zofran®) 

    • 8 mg p.o. inntil × 3 

    • Kan forsøkes ved kolestatisk eller opioidindusert kløe 

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no og kontakt
App Store
Google Play