Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler

Sist oppdatert: 22.10.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.1
Forfattere: Kristian Tonby, June Utnes Høgli, Hilde Sporsem
Foreslå endringer/gi kommentarer

Formål 

  • Sikre adekvate serumkonsentrasjoner av antimikrobielle midler under behandling
  • Unngå toksiske bivirkninger

Generelt 

  • Viktig at serumkonsentrasjonsprøve tas til rett tidspunkt i forhold til siste dose gitt
  • Variasjon i serumkonsentrasjoner skyldes ofte feil tidspunkt for prøvetakning i forhold til siste dose gitt
  • Ofte anbefales serumkonsentrasjonsprøve tatt like før inntak av neste dose (bunnkonsentrasjon)
  • Første serumkonsentrasjonsprøve tas ved steady state (likevekt)
  • Nødvendig doseendring igangsettes når prøveresultatet foreligger
  • Hos pasienter som får antimikrobielle midler med lange doseringsintervaller, f.eks vankomycin hos pasienter med redusert nyrefunksjon, bør serumkonsentrasjon foreligge før en gir det antimikrobielle middelet

Fremgangsmåte 

Aminoglykosider

 

Lenke til pdf-versjon: prosedyre-aminoglykosider.pdf

 

Vankomycin

Generelt

  • Vankomycin kan doseres som intermitterende eller kontinuerlig infusjon
  • Kontinuerlig infusjon anbefales til kritisk syke og pasienter med økt clearance
  • Vurdering av serumkonsentrasjon og dosering kan utføres enten som 1) Bunnkonsentrasjonsmåling 2) AUC og 3) Bayesiansk metode
  • Tradisjonelt har bunnkonsentrasjonsmålinger vært benyttet, men AUC0-24t/MIC anbefales især ved alvorlige infeksjoner med MRSA
  • AUC er ikke anbefalt, og bunnkonsentrasjonsmåling skal brukes, ved CNS-infeksjoner, ustabil nyrefunksjon og ved nyreerstattende behandling
  • For beregning av AUC benyttes kalkulatorer, se oversikt kalkulatorer under figur
  • For detaljer om dosering og serumkonsentrasjonsmålinger se: OUS eHåndbok - Ordinering, administrering og monitorering av intravenøs vankomycin til voksne og Vankomycin - Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS).
  • Viktig om bivirkninger av vankomycin
    • Nefrotoksisitet og ototoksisitet er sjeldne, men alvorlige bivirkninger
    • Risikofaktorer bivirkninger: økt behandlingsvarighet, høye serumkonsentrasjoner, høy alder, andre nefro- og/eller ototoksiske legemidler (f. eks aminoglykosider og furosemid).
    • Obs infusjonsrelatert bivirkning: «Red man syndrome», relatert til infusjonshastighet. Maksimal infusjonshastighet ved administrering er 1 g/time.
    • Ha lav terskel for kontakt med klinisk farmasøyt, farmakolog eller infeksjonsmedisiner for hjelp til dosering, spesielt hos pasienter med
      • behandling med vankomycin > 48 timer
      • økt clearance
      • kritisk syke
      • redusert nyrefunksjon

 

Flytskjema for vankomycin

  • Bruk av metningsdose gjør at terapeutisk serumkonsentrasjon oppnås raskere
  • Metningsdose bør vurderes hos alle pasienter, spesielt hos de med kritisk sykdom

 

  • Standardosene i figuren gjelder for de med normal nyrefunksjon, for dosering ved redusert nyrefunksjon se: eHåndbok - Ordinering, administrering og monitorering av intravenøs vankomycin til voksne 
  • Hos pasienter med fedme, redusert nyrefunksjon og/eller de som får nyreerstattende behandling bør en lavere metningsdose på 20-25 mg/kg vurderes
  • Flere internasjonale retningslinjer angir imidlertid at en bunnkonsentrasjon på 10-15 mg/L vil være  tilstrekkelig ved mindre alvorlige infeksjoner.  

 

Kalkulatorer uten betaling 

  • VanCalc: Utviklet ved OUS. Baserer seg på to serumkonsentrasjonsmålinger (topp- og bunnkonsentrasjon, helst tatt i samme doseringsintervall). Anvendbar ved steady state. Beregner AUC.
  • FarmCalc: Utviklet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Baserer seg på to serumkonsentrasjonsmålinger (topp- og bunnkonsentrasjon, helst tatt i samme doseringsintervall). Anvendbar ved steady state. Beregner AUC.
  • VancoPK: USA-basert. Krever registrering. Både ett- og to-punktsmålinger kan brukes. Baserer seg på populasjonsdata og bayesiansk programvare.

 

Kalkulatorer som krever betaling 

  • DoseMeRx: USA-basert. Både ett- og to-punktsmålinger kan brukes. Baserer seg på populasjonsdata og bayesiansk programvare.

 

ANDRE ANTIMIKROBIELLE MIDLER

  • Det kan være aktuelt å måle serumkonsentrasjonen av noen antimikrobielle midler:
    • brukt i langtidsbehandling (f.eks behandling av osteomyelitter eller mykobakterieinfeksjoner), særlig hos pasienter med kronisk nyre- eller leversvikt, over eller undervekt, eller ved terapisvikt.
    • ved forlenget eller kontinuerlig infusjon 
    • ved økt clearance eller kritisk sykdom
  • NB: ulike prøver krever ulike forhåndsregler ved blodprøvetaking, les egne instrukser. Se linker under.
  • Følgende analyseres på de fleste sykehus: gentamicin, vankomycin og tobramycin
  • Oslo universitetssykehus analyserer: piperacillin, meropenem, kloksacillin, linezolid (Rikshospitalet), amikacin (Ullevål), systemiske soppmidler (azoler) (Rikshopitalet). Se Farmakologiske analyser – Rikshospitalet
  • Universitetssykehuset Nord-Norge analyserer: rifampicin Se labhandbok.unn.no
  • Prøver til laboratorier i andre land kan sendes, følg lokale prosedyrer.
  • Spesielt for antimykotka:
    • Ved langtids behandling ( > 2-3 uker) med et azol eller flucytosin bør det måles serumkonsentrasjoner grunnet store individuelle forskjeller i metabolisme.
    • Azolene har stort potensiale for interaksjoner, og interaksjonsanalyse må alltid gjøres. Særlig aktuelt er HIV-medikamenter, immunsuppresiva, fenytoin, warfarin og benzodiazepiner.
    • Serumkonsentrasjonen skal vanligvis tidligst måles etter 5 døgn i behandling og kan gjentas regelmessig under langtids behandling.
  • Konsentrasjonsmåling er tilgjengelig for følgende antimykotika (prøver tas rett før neste dose, ønsket terapiområde i parentes):