Osteoporose

• Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom karakterisert ved lav beintetthet og endret mikroarkitektur i beinvevet, som fører til økt risiko for brudd – særlig i hofte, rygg og håndledd
• Livstidsrisiko for lavenergibrudd er ca. 50 % hos kvinner og 25 % hos menn
• Gamle og skrøpelige er spesielt utsatte for osteoporose og brudd 
• For grundigere omtale av osteoporose, se Osteoporose (Revmatologi (NRF))

• Det finnes i dag nøyaktige og raske metoder for å måle beinmasse, f.eks. Dual X-ray Absorptiometri  (DXA)

  • For både kvinner og menn gjelder følgende definisjoner:

    • Normal beinmasse: T-skår > –1
    • Osteopeni: T-skår < –1, men > –2,5
    • Osteoporose: T-skår ≤ –2,5 
    • Etablert osteoporose: Beinmasse som osteoporose samt ett eller flere lavenergibrudd
• Primær osteoporose skyldes naturlig aldring, menopause og livsstilsfaktorer
• Sekundær osteoporose oppstår som følge av en sykdom eller en behandling
• Klinisk diagnose 
  • Lavenergibrudd og/eller BMD T-skår ≤ -2,5 i lumbalcolumna, lårhals eller total hofte
• Lavenergibrudd
  • Brudd etter traume tilsvarende fall fra egen høyde eller mindre

• Høy alder
• Immobilitet
  • Lite fysisk aktivitet gir raskt tap av beinmasse
• Demens og falltendens
• Underernæring
  • Spesielt lavt inntak av kalsium og vitamin D
• Medikamentbruk
  • F.eks. kortikosteroider, enkelte antiepileptika og levotyroksin 
• Tidligere brudd

• Viktige anamnestiske momenter
  • Har pasienten hatt brudd tidligere? 
  • Hva er pasientens fysiske funksjonsnivå og har vedkommende høy fallfare? 
  • Bruker pasienten medikamenter som kan bidra til osteoporose? 
  • Foreligger det polyfarmasi/svelgproblemer? 
    • Obs. gastrointestinale bivirkninger/store tabletter (Calcigran Forte®)
  • Foreligger det øsofagitt/ulcus/svelgproblemer? 
    • Obs. alendronat 
• Osteoporose uten brudd gir ingen symptomer
• Ved akutte, osteoporotiske brudd er smerter ofte fremtredende (rygg, hofte, håndledd) 
• Vertebrale brudd
  • Smerter, etterhvert høydetap og utvikling av kyfose 
• Hoftebrudd
  • Lyske/hoftesmerter, forkortning, utadrotasjon 
• Håndleddsbrudd
  • Smerter, hevelse, feilstilling 

• Mange sykehjemspasienter kommer med en etablert diagnose, og trenger ikke videre utredning etter ankomst sykehjemmet 
• For flertallet av langtidsbeboere i sykehjem vil ikke en eventuell utredning for osteoporose gi behandlingsmessige konsekvenser, og man bør da avstå fra dette 
• Man kommer som regel langt i diagnostikken ved å bruke risikokalkulator for brudd (FRAX), se  FRAX
• Det er også viktig å vurdere fallrisiko, se I trygge hender
• Aktuelle indikasjoner for beintetthetsmåling (DXA) som kan vurderes: 
  • Tidligere lavenergibrudd (spesielt hofte, håndledd, rygg)
  • Pasienter med høy fallrisiko
  • Lav kroppsvekt/KMI, kvinnelig kjønn 
  • Langvarig bruk av kortikosteroider

• Aktuelle supplerende blodprøver:

• • Kalsium, fosfat, ALP, kreatinin, D-vitamin, PTH, TSH, Hb

Ikke-medikamentelle tiltak 

• Fallforebygging
  • Fjerne hindringer, tilrettelegging av miljøet
  • Godt fottøy, antiskli-sokker
  • Riktige ganghjelpemidler
  • Optimaliser syn- og lysforhold 
  • Legemiddelgjennomgang, med spesielt fokus på eventuelle antihypertensiva, opioider og psykofarmaka 
• Fysisk aktivitet/trening innenfor pasientens kapasitet
• Hoftebeskyttere kan vurderes hos høyrisikopasienter

• Kosthold

  • Tilstrekkelig inntak av proteiner, frukt, grønt, meieriprodukter («3 om dagen», melk.no) og vitamin D 

Medikamentell behandling 

• Vurder om det er hensiktsmessig med medikamentell behandling ut fra pasientens alder, funksjonsnivå og forventet livslengde 
  • Se STOPPFrail-2 
• Kalsium og D-vitamin:
  • Vanlig dose: 800 IE D-vitamin og 500–1000 mg kalsium daglig, f.eks. i kombinasjon;  Calcigran Forte® 800/1000 daglig

• Bisfosfonater:

• • Alendronat 70 mg per os ukentlig, hvis svelgefunksjon og kognitivt funksjonsnivå tillater det
  • Zoledronsyre (f.eks. Aclasta ®) er aktuelt ved dårlig compliance eller svelgeproblemer og gis vanligvis i sykehus, som en årlig infusjon iv. 
    • Data tyder på at kun én enkelt dose gir effekt over flere år, og bidrar til en betydelig reduksjon av risikoen for hoftebrudd og kompresjonsbrudd i ryggen  

• Denosumab (Prolia®):

• • Subkutan injeksjon hver 6. måned
  • Enklere å administrere i sykehjem, men seponering må skje med forsiktighet (fare for “rebound”-effekt)

• Teriparatid og andre anabole legemidler er sjelden aktuelle i sykehjem

• Behandlingsmål bør tilpasses pasientens livskvalitet og funksjonsnivå
• Regelmessig vurdering av fallrisiko, funksjonsnivå  og bivirkninger av eventuell behandling 
• Reevaluering av behandling hvert 1–2 år
  • Ved antatt gjenstående levetid mindre enn ett år bør behandling seponeres