Magnesium i urin

Sist oppdatert: 09.09.2025
Forfatter: Ragnhild Heier Skauby
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Godkjent av: Jens Petter Berg
Godkjent dato: 07.06.2024
Versjon: 1.0
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning av magnesiummangel.

Se også Magnesium

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Spoturin: Instruer om korrekt samling av midstråleprøve

Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin.

 

Prøvetaking

Spoturin (midtstråle): Urinprøvebeholder eller annen urinbeholder uten tilsetning kan benyttes.

 

Samleurin: Hvis utskillelseshastigheten (mengde/tidsenhet) ønskes målt, må det leveres samleurin. Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Husk å angi diurese og oppsamlingstid. Se Urinundersøkelser.

 

Både døgnurin og spoturin skal samles på beholder uten tilsetning.

 

Prøvevolum

Spoturin: 2 ml urin.

 

Oppbevaring/transport: Vi ønsker prøve levert snarest mulig og innen 1 time til MBK, selv om oppgitt holdbarhet er lengre.

 

Holdbarhet

Holdbar 3 døgn i kjøl og romtemperatur.

Veiledende referanseområde 

Tilfeldig latt urin (spoturin) : referanseområde ikke etablert.

Døgnurin: 2,5–7,5 mmol/døgn (1).

 

Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i urin er kostavhengig. Konsentrasjonen avhenger av diurese. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm. 

Utføres 

Daglig, ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Rikshospitalet og Ullevål

Måleusikkerhet 

Bakgrunn 

Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol (2).

Tolkning 

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket (2). 

Analysemetode 

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics.

Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Ullevål) og cobas 8000, c501 (Rikshospitalet)

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
  2. Nasjonal Brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Gi tilbakemelding
Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med eller misfornøyd med på denne nettsiden.

Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send