Innledning
Generelt
Ervervet hjerneskade (EHS) inkluderer alle typer skader som oppstår i hjernen etter >28 dager etter fødsel1. EHS kan ha flere ulike årsaker, som traume, infeksjoner og inflammasjonstilstander i hjernen, hjerneslag, anoksi og hjernesvulst.
I motsetning til en medfødt hjerneskade er en EHS en skade som har oppstått som følge av sykdom eller ytre påvirkning etter en periode med normal utvikling. Behandlingslinje for EHS (BHL EHS) gir derfor ikke anbefalinger for oppfølging og behandling av medfødte hjerneskader som f. eks. cerebral parese. Likevel har man valgt å inkludere barn under 1 års alder i BHL EHS siden kliniske erfaring tilsier at også svært unge barn får ervervet hjerneskade som følge av infeksjoner, blødninger og ikke minst barnemishandling.
Barn med EHS har hatt og har svært ulike tilbud om oppfølging, spesielt i langtidsforløpet. Målet med BHL EHS er å innføre et sammenhengende behandlings- og re-/habiliteringsforløp for denne pasientgruppen.
Målgruppe
Behandlingslinjen er en veileder for fagpersoner i spesialisthelsetjenesten som møter og jobber med pasientene i alle fasene og for samarbeidspartnerne innenfor og utenfor spesialisthelsetjenesten: Statped, PPT, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og kommune.
Fasemodell
Behandlingslinjen har fire faser. Den omfatter hele pasientforløpet fra akutt behandling i regionssykehus til oppfølging med lokalt utgangspunkt der kommunale instanser, barnehabilitering og Statped samarbeider. Behandlingslinjen har som formål å beskrive en samlet tverrfaglig og koordinert innsats, fra hjerneskaden oppstår og gjennom de ulike fasene i forløpet frem til voksen alder (18 år). BHL EHS skal bidra til å redusere uønsket variasjon og sikre likeverdige tjenester til pasientene i regionen. For traumepasienter er det vist at en kontinuerlig rehabiliteringskjede gir kortere samlet opphold i spesialisthelsetjenesten og bedre langtidsutkomme2.
- Fase 1 Akutt fase
- Fase 2 Tidligrehabilitering/supplerende behandling
- Fase 3 Institusjonsre-/habilitering
- Fase 4 Re-/habilitering lokalt i samarbeid med kommunal helsetjeneste og skole/barnehage. Senfase tilbud som gruppetilbud i barnehabiliterings regi eller ved andre institusjoner.
Mål for fase 1: Oppstart re-/habilitering i akuttfase/ under intensivbehandling.
Tidligst mulig etablering av et tverrfaglig re-/habiliteringsteam. Igangsetting av tidligrehabilitering for å øke bevissthetsnivå, orientering, starte gradvis mobilisering, samt hindre sekundærproblemer. Kartlegging av omfang av skade og utfall. Ukentlige møter i re-/habilitering-teamet. Overføring til fase 2, så snart pasienten ikke lenger har behov for intensivbehandling.
Mål for fase 2: Re-/habilitering på sengepost
Kontinuere arbeid med tidligrehabilitering på skjermet rom på sengepost. Regelmessige møter i re-/habiliterings-teamet. Oppstart av målrettet trening så tidlig som mulig. Skjerming etter behov. Planlagt og avtalt overføring til fase 3 eller 4.
Mål for fase 3: Institusjonsbasert re-/habilitering
Videreføre oppstartet re-/habilitering. Tverrfaglig kartlegging og behandling/opptrening. Plan for regulering av aktivitet og hvile. Målplan med ukentlig evaluering. Vurdering av behov for individuell plan. Avtalt og planlagt overføring til fase 4.
Mål for fase 4: Re-/habilitering etter hjemkomst. Barnehabilitering, Statped, kommune, skole/barnehage
Samarbeid mellom barnehabilitering, kommunalt hjelpeapparat, og skole/barnehage om å planlegge et koordinert re-/habiliteringstilbud i samsvar med tidligere re-/habiliteringstilbud. Etablering av koordinator i kommune og spesialisthelsetjenesten. Henvisning til senfasetilbud. Videreføring av individuell plan. Fremme selvstendighet og deltakelse.
Senfasetilbud
Gruppe- og/eller intensivtilbud med fokus på å fremme aktivitet, deltakelse, mestring.
Inklusjonskriterier
Barn 0-18 år, bosatt i HSØ, med EHS som bedømmes å kunne gi vedvarende symptomer (kognitivt/emosjonelt/sensomotorisk/nevrologisk).
Årsaker
- Traumer, spesielt repetetive traumer mot hode
- Vaskulære katastrofer
- Hypoksisk/ischemisk skade
- Infeksjon/ inflammasjon med sannsynlig sekvele
- Hjernetumor
- Epilepsikirurgi
Symptomer/funn - en eller flere
- Intrakranielle endringer på computertomogram (CT) eller magnetresonanstomogram (MR)
- Nevrologiske utfall
- Langvarige symptomer som post-traumatisk forvirringsfase i akuttfasen*
* Spesielt førskolebarn med endret bevissthet, posttraumatisk forvirringsfase, vedvarende hodepine og fatigue over 48 timer bør undersøkes med MR caput selv om GCS var over 13 ved innkomst. Ved funn bør barna følges opp som beskrevet i BHL EHS, ser også Ervervet hjerneskade – definisjon og langtidsfølger
Referanser
- Gå til avsnitt
- Generelt
- Målgruppe
- Fasemodell
- Inklusjonskriterier
- Referanser
