HPA-systemet
Innledning
Det finnes 41 kjente trombocyttspesifikke antigener (Human Platelet Antigens – HPA). HPA-1 har størst klinisk betydning i den kaukasiske befolkningen hvor ca. 2% er HPA-1bb og kan danne anti-HPA-1a.
Man kan også bli immunisert mot andre trombocyttantigener man selv mangler.
Forekomst av de vanligste plateantigener hos kaukasiere
| Antigen | Forekomst |
| HPA-1a (homo- og heterozygot) | 98 % |
| HPA-1b (homozygot) | 2 % |
| HPA-2a (homo- og heterozygot) | 99 % |
| HPA-2b (homozygot) | 1% |
| HPA-3a (homo- og heterozygot) | 85 % |
| HPA-3b (homozygot) | 15% |
| HPA-4a (homo- og heterozygot) | >99,9% |
| HPA-5a (homo- og heterozygot) | 99% |
| HPA-5b (homozygot) | 1 % |
| HPA-15a (homo- og heterozygot) | 77% |
| HPA-15b (homozygot) | 23% |
Betydning ved transfusjon
HPA-antistoffer kan føre til Føtal/Neonatal Alloimmun Trombocytopeni (FNAIT), Posttransfusjonspurpura (PTP) og til refraktæritet mot trombocytt-transfusjoner Pasienter med refraktæritet mot trombocyttransfusjoner.
Anti-HPA-1a hos HPA-1bb individer er hovedårsaken til disse tilstandene hos kaukasiere. Gravide som er HPA-1bb vil følges opp mtp utvikling av anti-HPA-1a i svangerskapet. Ved høye antistofftitre vil blodbanken sørge for å ha HPA-1bb trombocyttkonsentrat i beredskap til fødsel.
Transfusjon av erytrocyttkonsentrat ("SAG") og trombocyttkonsentrat
Pasienter med anti-HPA-1a bør transfuderes med cellulære blodkomponenter (erytrocytt- og trombocyttkonsentrat) fra HPA-1bb blodgivere for å forebygge risiko for Posttransfusjonspurpura (PTP).
