Oppgaver på intensivavdelingene

Både PO og intensivavdelingene har samsvarte rutiner for overvåkning og behandling av traumepasienter. Som regel legges pasienter med lettere observasjonsbehov på PO, mens de kritisk skadde, multitraumatisertepasientene legges på Generell intensiv. Isolerte hode- og nakkeskader prioriteres til nevrointensiv. Det er imidlertid fleksibilitet mellom avdelingene slik at ressurser og kompetanse utnyttes optimalt

På intensivavdelingene behandles pasienter med store skader hvor livsviktige funksjoner er truet. Initial traumebehandling og videre intensivbehandling fokuserer på å forhindre utvikling av sekundærskade og påfølgende organsvikt. Organstøttende behandling for allerede begynnende svikt, dvs gi organstøttende behandling og nøye monitorere vitale funksjoner som: CNS, respirasjon (oksygenering/ventilasjon), sirkulasjon, blodtap, koagulasjonsfaktorer, væskebalanse, elektrolyttstatus og nyre- og leverfunksjon.  Det er derfor viktig at vi så tidlig som mulig får en god oversikt over pasientens skader, samt evaluerer pasienten grundig ved ankomst PO/intensiv. Pasienten  må fortløpende vurderes av både intensivsykepleier og ansvarlig anestesi-/intensivlege, og nødvendig monitorering er helt essensielt og må iverksettes. Følgende anbefales avhengig av type skader, omfang/alvorlighet, status og antatt lengde av intensivopphold:

• Kontinuerlig EKG (alltid)
• Kontinuerlig SpO2 (alltid)
• Arteriekran for sirkulasjonsovervåkning (blodtrykk) samt hyppige blodgasser
• Tilstrekkelig med gode veneinnganger (alltid minst to grove pvk fra mottak) og i tillegg sentralt venekateter ved alvorlige tilstander og/eller ved antatt langvarig intensivopphold
• Intuberte/respirator: SpO2, PaO2/PaCO2/pH/BE, diverse respiratorinnstillinger med lungeprotektiv ventilasjon, rtg thorax (alltid)
• Selvpustende: respirasjonsfrekvens, SpO2, grad av våkenhet/slitenhet/bruk av hjelpemuskulatur, CNS funksjon/GCS, kvalme/oppkast, PaO2/PaCO2/pH/BE, rtg thorax, fortløpende vurdere behov for non-invasiv ventilasjon evt intubasjon (alltid beredskap).
• Evt behov for bronkoskopi eller pleuradrenasje av væske må kontinuerlig vurderes. Ultralyd av lunger/pleura ved behov
• Hos fysiologisk ustabile traumepasienter er kontinuerlig overvåkning av sirkulasjon og blødning essensielt. Dvs utover blodtrykk/hjertefrekvens tar vi hyppige blodgasser, spesielt mtp Hb og respons etter transfusjoner osv, laktat/laktatutvikling (trend viktigst), pH/BE og urinproduksjon/væskebalanse. Dersom det f eks postoperativt foreligger dren/vakumbandasjer (VAC), må drenasje/funksjon av disse også kontinuerlig observeres.
• PICCO-kateter: hos sirkulatorisk svært ustabile pasienter kan dette vurderes for å gi målrettet behandling for å optimalisere sirkulasjonen.
• Ekko cor: kardiologisk vurdering med ekko cor hos hemodynamisk svært ustabile pasienter som sikkert ikke blør og/eller der man mistenker kardial skade/påvirkning kan gi god veiledning.
• Pasienter med traumatisk hodeskade overvåkes og behandles med intrakraniell trykkmåler (ICP). For tiltak høyt ICP se E-håndbok for hodeskader
• Pasienter som har blødd, blitt multitransfundert, har blitt koagulopatiske og risikerer å blø på nytt; full koagulasjonsstatus hver 6-8 time. Unngå hypotermi, acidose og hypokalsemi!