Allergenspesifikt IgE generelt

Spesifikke IgE-antistoffer mot standardiserte allergenekstrakter (f.eks. peanøtt) eller isolerte rene allergenkomponenter (f.eks. Ara h 2) kan påvises og bestemmes kvantitativt i serum. Det finnes til sammen flere hundre ulike allergenekstrakter og allergenkomponenter for slik testing. Se Allergenliste.

• IgE-screening mot vanlige matvareallergener hos små barn og luftveisallergener hos større barn og voksne gir bedre screening for allergi/atopi enn måling av total-IgE.
  
  
• Analyse av allergenspespesifikk IgE benyttes ved mistanke om IgE-mediert allergi for å identifisere utløsende allergener, muliggjøre eksponeringsreduksjon og sanering, samt for kartlegging av sensibiliseringsprofil før oppstart av allergen immunterapi¹.
  
  
• Av kostnadshensyn bør testing målrettes og baseres på anamnese og symptomer. Ved usikker sammenheng mellom eksponering og symptomer kan innledende screeningtester med blandinger av vanlige luftveis- eller matvareallergener (f.eks. fx5) benyttes.
  
  
• Molekylærallergologiske analyser (komponentrelatert diagnostikk) kan i noen grad bidra til risikovurdering for kliniske reaksjoner ved eksponering, i motsetning til klinisk irrelevant sensibilisering². Se ellers egne kapitler for tilsvarende allergenkilder.

Elektronisk rekvirering anbefales.

For rekvirenter uten tilgang til elektronisk rekvirering, se rekvisisjon.

1,5 mL serum per 10 allergener.

Ved sesongallergier og vanlige allergier: Ta prøven når pasienten har mest plager eller like etter (2 uker - 2 måneder).

Ved penicillinallergi og andre medikamentallergier: Ta prøven fra 2-3 uker etter reaksjonen og innen 6 måneder.

Seksjon for medisinsk immunologi (MI), OUS, Ullevål.

3 dager fra vi har mottatt prøven (ytterligere 1-6 dager må påregnes ved rekvirering av allergenkomponenter eller sjeldne allergener).

Svartid kan avvike pga. ferie/redusert bemanning.

Allergenspesifikke svarkoder for hvert enkelt allergen. Les mer om Analysenavn og svarkoder.

1. Positive funn viser sensibilisering mot aktuelle allergener, men spesifikt IgE alene predikerer ikke klinisk reaksjon eller alvorlighetsgrad. Klinisk relevans påvirkes av eksponering, terskel og kofaktorer.
   
   
2. Det finnes ingen generelle beslutningsgrenser for spesifikt IgE, med unntak for enkelte matvarer hos barn^3,4.
   
   
3. Svak sensibilisering kan ha begrenset klinisk betydning og varierer mellom allergener. Eliminasjon av sentrale matvarer (f.eks. melk, hvete) skal ikke baseres på IgE-funn alene, men vurderes av spesialist.
   
   
4. Kryssreaksjoner er vanlige, bl.a.:
   – gress–gress/korn
   – bjørk–nøtter/frukt/grønnsaker (OAS (oralt allergisk syndrom ))
   – burot–selleri/krydder/grønnsaker
   – lateks–avokado/banan/kiwi
   
   
5. Negativt funn utelukker ikke IgE-mediert allergi. Allergiliknende reaksjoner kan også være ikke-IgE-medierte (f.eks. legemidler, sitrus, jordbær); IgE-testing er da som regel lite indisert.

Sammenfatning:

• Nyere retningslinjer og oversiktsartikler understreker at kvantitativt nivå av spesifikt IgE generelt har begrenset prediktiv verdi for alvorlighetsgrad, men at komponent-resolusjonsdiagnostikk kan forbedre risikovurdering for enkelte matallergener.
• Det anbefales fortsatt at allergenspesifikt IgE alltid tolkes i sammenheng med klinisk anamnese, og at negative funn ikke utelukker IgE-mediert allergi. 

Resultatene angis i dag helst kvantitativt som kU/L, tidligere ofte semikvantitativt på en skala fra 0 (ikke påvisbare antistoffer) til 6 (svært høy konsentrasjon av antistoffer) kalt klasser.

Påvisbar sensibilisering ved verdier > 0,10 kU/L.