EAEC gir akutt og vanligvis selvbegrensende diaré, men kan også gi kronisk diaré spesielt hos barn. Den er hovedsakelig rapportert fra utviklingsland, men nyere data tyder på at EAEC sannsynligvis er underdiagnostisert og kan stå bak ca. 5 % av alle gastroenteritter i industrialiserte land.
EHEC er kjent for potensialet til å gi alvorlig sykdom med blodig diaré og eventuelt utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), men kan også gi mer ukomplisert diarésykdom. Tidligere har avdelingen undersøkt prøver for EHEC ved dyrkning ved spesielle indikasjoner (blodig diaré, barn etc.) Ved å begynne med PCR kan vi nå undersøke alle fecesprøver for EHEC.
EHEC kan ha to ulike shigatoksingener, stx1 og/eller stx2. EHEC med stx1 regnes alltid som lavvirulente, mens stx2 finnes i ulike subtyper der noen er høyvirulente og andre er lavvirulente. Ved funn av stx2 vil vi utføre en subtyping for å avklare om man har en høyvirulent eller lavvirulent variant, og kommentere dette i hvert enkelt tilfelle.
ETEC er den vanligste årsaken til «turistdiare», men har også gitt opphav til utbrudd i Norge. Den forårsaker vandig diare som ofte er kortvarig, men kan vare i flere uker.
Som tidligere er det ønskelig med relevante kliniske opplysninger, både for å gi best mulig håndtering av positive funn, og for å velge eventuelle tilleggsanalyser. Ved relevant klinikk vil prøvene kunne bli undersøkt for agens som ikke inngår i standardpakken, for eksempel enteropatogen E. coli (EPEC), Vibrio, Aeromonas og Plesiomonas.
For ytterligere informasjon om undersøkelse for tarmpatogene bakterier og parasitter, se analyseoversikten: Tarmpatogene bakterier/parasitter
Tore Taksdal Stubhaug, konst. avdelingsoverlege Mikrobiologisk avdeling.