Hvis en pasient ikke opplever den forventede effekten av et legemiddel, eller får plagsomme bivirkninger, kan det være indikasjon for å undersøke om det foreligger en CYP-genvariant som kan forklare dette:
Mange legemidler omsettes via en gruppe enzymer kalt Cytokrom P-450 (CYP). Ulike genetiske varianter av disse enzymene kan påvirke hvordan en person metaboliserer et legemiddel, og dermed gi opphav til individuelle forskjeller i behandlingsrespons.
Effekt av enkelte legemidler –prodrugs - medieres av aktive metabolitter dannet via CYP-enzymer. For slike legemidler vil konsekvensen av endret enzymaktivitet være motsatt: nedsatt enzymaktivitet gir redusert dannelse av aktiv metabolitt og dermed redusert effekt, mens økt enzymaktivitet gir risiko for doseavhengige bivirkninger.
CYP-genotyping bør som sagt vurderes ved bivirkninger og terapisvikt, men også i forkant av behandling ved diagnoser som krever langvarig bruk med psykofarmaka, eller ved oppstart av livsviktige “prodrugs” som klopidogrel (Plavix). Her kan pasienter med inaktive CYP-varianter ha opptil 50% dårligere platehemmende effekt enn de med normalt fungerende enzym. Disse brukerne vil følgelig ha økt risiko for å få et nytt hjerneslag eller hjerteinfarkt, og det er dermed viktig å kjenne til eventuelle CYP-avvik ved behandlingsoppstart.
Ifølge Dagens Medisin pågår det prosjekter som ser på muligheten for å integrere CYP-avvik i de ordinære journalsystemene, slik at legen får opp et varsel ved rekvirering av medikamenter som ikke er hensiktsmessige ved pasientens CYP-variant.
Inntil videre bør svar på farmakogenetiske analyser (spesielt avvikende genotyper) lagres under “kritisk info” i pasientens kjernejournal, for å sikre at informasjonen er tilgjengelig for andre behandlere, og for å unngå at samme analyse rekvireres flere ganger.
Prøvetaking: se CYP-genotyping i analyseoversikten, CYP-genotyping
Senter for Psykofarmakologi driver forøvrig opplæring og kursing av fastleger.
Noen nyttige ressurser for de som vil vite mer: