CYP-screening
Hvis en pasient ikke opplever den forventede effekten av et legemiddel, eller får plagsomme bivirkninger, kan det være indikasjon for å undersøke om det foreligger en CYP-genvariant som kan forklare dette:
Mange legemidler omsettes via en gruppe enzymer kalt Cytokrom P-450 (CYP). Ulike genetiske varianter av disse enzymene kan påvirke hvordan en person metaboliserer et legemiddel, og dermed gi opphav til individuelle forskjeller i behandlingsrespons.
- Pasienter med redusert enzymaktivitet vil få høyere serumkonsentrasjon ved standarddoser, og har økt risiko for doseavhengige bivirkninger. For disse pasientene bør dosen justeres ned.
- Pasienter med økt enzymaktivitet vil få lav serumkonsentrasjon og har økt risiko for terapisvikt. For slike pasienter kan det være aktuelt med høyere doser.
Effekt av enkelte legemidler –prodrugs - medieres av aktive metabolitter dannet via CYP-enzymer. For slike legemidler vil konsekvensen av endret enzymaktivitet være motsatt: nedsatt enzymaktivitet gir redusert dannelse av aktiv metabolitt og dermed redusert effekt, mens økt enzymaktivitet gir risiko for doseavhengige bivirkninger.
CYP-genotyping bør som sagt vurderes ved bivirkninger og terapisvikt, men også i forkant av behandling ved diagnoser som krever langvarig bruk med psykofarmaka, eller ved oppstart av livsviktige “prodrugs” som klopidogrel (Plavix). Her kan pasienter med inaktive CYP-varianter ha opptil 50% dårligere platehemmende effekt enn de med normalt fungerende enzym. Disse brukerne vil følgelig ha økt risiko for å få et nytt hjerneslag eller hjerteinfarkt, og det er dermed viktig å kjenne til eventuelle CYP-avvik ved behandlingsoppstart.
Ifølge Dagens Medisin pågår det prosjekter som ser på muligheten for å integrere CYP-avvik i de ordinære journalsystemene, slik at legen får opp et varsel ved rekvirering av medikamenter som ikke er hensiktsmessige ved pasientens CYP-variant.
Inntil videre bør svar på farmakogenetiske analyser (spesielt avvikende genotyper) lagres under “kritisk info” i pasientens kjernejournal, for å sikre at informasjonen er tilgjengelig for andre behandlere, og for å unngå at samme analyse rekvireres flere ganger.
Prøvetaking: se CYP-genotyping i analyseoversikten, CYP-genotyping
Senter for Psykofarmakologi driver forøvrig opplæring og kursing av fastleger.
Noen nyttige ressurser for de som vil vite mer:
- Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus har fine hjelperessurser på nett: https://diakonhjemmetsykehus.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helse-og-rus/senter-for-psykofarmakologi/senter-for-psykofarmakologi-sfp
- Rudberg et al, Tidsskriftet 2005: CYP-genotyping ved psykofarmakologisk behandling: https://tidsskriftet.no/2005/11/legemidler-i-praksis/cyp-genotyping-ved-psykofarmakologisk-behandling
- Om CYP-screening i “Nasjonal brukerhåndbok for medisinsk biokjemi”: https://www.brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=b5391f74ced8c3fc367e
- CYP-screening er fremtiden - sak fra Dagens Medisin, 2020 https://www.dagensmedisin.no/fastleger-helsepolitikk-og-helseokonomi-legemidler/cyp-screening-er-fremtiden/445141
- Omfattende tabell som viser CYP-metabolisme for en rekke legemidler: https://drug-interactions.medicine.iu.edu/MainTable.aspx
- Liste over legemidler som omsettes via de tre vanligste CYP-enzymene: https://diakonhjemmetsykehus.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helse-og-rus/senter-for-psykofarmakologi/senter-for-psykofarmakologi-sfp/ofte-stilte-sporsmal-sfp#for-hvilke-legemidler-er-cyp-screening-relevant (ligger under “For hvilke legemidler er CYP-screening relevant?”)
