Hypomagnesemi

Redusert inntak

• Feil- eller underernæring over flere uker kan føre til signifikant mangel (alkoholisme, anoreksi, parenteral eller enteral ernæring).
• Flere studier har vist at eldre mennesker har relativt lavt inntak av magnesium. Intestinal absorpsjon reduseres med økende alder og nyreutskillelsen øker.

Redusert intestinal absorpsjon

• Ved inflammatorisk tarmsykdom, akutt/kronisk diaré, gastroenteritt, misbruk av laksantia, malabsorpsjon pga. cøliaki, tarmreseksjon eller stråleskade av tarmen. Bruk av protonpumpehemmere (grunnet redusert gastrointestinal absorpsjon). Effekten er reversibel ved seponering.

Intern redistribusjon

• Økt innfluks av magnesium i cellene ved administrering av glukose eller insulin (spesielt ved diabetisk ketoacidose).
• Reernæringssyndrom (inntak av karbohydrater som fører til insulinsekresjon og dermed influks av magnesium).
• Økt nivå av katekolaminer fører til økt opptak av magnesium i fettceller og kan øke frie fettsyrer som danner komplekser med magnesium (f.eks. ved alkoholabstinens).
• Ved akutt pankreatitt kan magnesium danne uløselige komplekser i områder med fettnekrose (hos 30 % av pasienter i løpet av den første uken).

Økt renalt tap

• Diuretika, hyperkalsemi, alkoholisme (alkoholindusert tubulær dysfunksjon øker magnesiumutskillelse i nyrer), diabetes mellitus (økt magnesiumutskillelse i urin ved hyperglykemi), hyperaldosteronisme (økt ekstracellulærvolum hemmer natriumreabsorpsjon med ledsagende passiv transport av magnesium i nyrene), hypoparatyreoidisme, hypertyreose, interstitiell nefritt, akutt tubulær nekrose, tubulær skade som følge av legemidler (aminoglykosider, amfotericin B, cisplatin, ciklosporin og takrolimus).

• Nevromuskulære symptomer: tetani, generaliserte kramper, muskelsvakhet, parestesier, positiv Chvosteks og Trousseaus tegn, ataksi og nystagmus.
• Nevropsykiatriske symptomer/tegn: apati, depresjon, agitasjon, konfusjon, delirium, og koma.
• Metabolske forandringer: Kan føre til refraktær hypokalsemi (ofte ved s-magnesium < 0,5 mmol/L) og hypokalemi.
• Kardiale manifestasjoner: digitalismediert arytmi, supraventrikulære og ventrikulære arytmier, hypertensjon, koronar vasospasme og plutselig død. Uspesifikke EKG-forandringer: breddeøkt QRS-kompleks og høye T-bølger ved moderat hypomagnesemi. Forlenget PQ-tid og QT-tid, ST-depresjon og U-bølger ved alvorlig hypomagnesemi.
• Gastrointestinale symptomer/tegn: kvalme/oppkast.

Symptomer og tegn ved hypomagnesemi

Hypomagnesemi bør mistenkes spesielt ved kronisk diaré, refraktær hypokalsemi eller hypokalemi, alkoholisme, malnutrisjon, diuretikabruk og ventrikulære arytmier, spesielt i forbindelse med koronariskemi. I de fleste tilfeller avdekkes årsaken gjennom anamnesen.

• Blodprøver: magnesium, natrium, kalium, fosfat, aktuell fritt kalsium, kreatinin, karbamid, glukose, amylase, TSH og fritt-T4.
• EKG
• FEMg: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg):

Fraksjonell ekskresjon av FEMg*

*FEMg % = u-mg x s-kreatinin x 0,1 / (0,7 x s-Mg) x u-kreatinin

Alle verdiene skal vare i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/L. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: FEMg > 2 % hos en pasient med hypomagnesemi og normal nyrefunksjon indikerer renalt tap.

Ved alvorlige kramper eller arytmi, spesielt ved Torsades de pointes

10 mmol magnesiumsulfat (1 mmol/ml) injiseres (ufortynnet) intravenøst over 3 minutter, gjentas ev. etter 5–10 min. Deretter 60 mmol magnesiumsulfat tilsatt i 1 liter glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 g/ml over 24 timer som infusjon. Målet er å oppnå serum-magnesium > 0,8 mmol/L.

Ved s-magnesium < 0,5 mmol/L (eller symptomer)

Serum-magnesium regulerer magnesium-reabsorpsjonen i nyrene, slik at en rask stigning i s-magnesium som ved rask infusjon av magnesium, vil føre til redusert reabsorpsjon i nyrene og dermed ekskresjon av magnesium. Opptil 50 % av det infunderte magnesium vil bli skilt ut i urinen. Derfor gjelder anbefalingen om å gi magnesium-infusjon langsomt, om mulig (12–24 timer). Hos pasienter som skal være på sykehuset under et døgn (polikliniske, dagpasienter) kan magnesiumsulfat gis over 6 timer, mens hos pasienter som skal være på sykehuset over et døgn (inneliggende) bør dette gis over 12–24 timer.

Dosering: Magnesiumsulfat 0,5 mmol/kg/døgn. Settes til ½–1 liter glukose 50 mg/ml fortrinnsvis, eller NaCl 9 mg/ml. Gis over (12–)24 timer

Ved s-Mg 0,5–0,65 mmol/L

• Peroralt magnesiumtilskudd (ev. i sonde). Nycoplus Magnesium (120 mg/5 mmol) 1–2 tabletter x 3. Ev. Nycoplus Magnesium (300 mg/12,5 mmol) 1 tablett x 2–3 eller Gevita Magnesium (300 mg/12,5 mmol) 1 tablett x 2–3, eller Floradix Magnesium mikstur (20 ml = 250 mg/10,4 mmol) 20 ml x 1–3. Alle tablettene kan knuses. Preparatene er reseptfrie.

• Peroral administrasjon kan gi dårlig opptak. Bivirkninger som diaré, kvalme og gastrointestinale smerter forekommer. Dersom et preparat er ineffektivt eller tolereres dårlig, bør et annet forsøkes.