Sternumfraktur

Oppdatert: 03.03.2026
Publisert dato: 03.03.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.5
Forfattere: Anders Midtun, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Hege Framnes, Svein Denis Moutte
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S 22.2 Brudd i brystben

Generelt 

  • Sjelden skade.
  • Assosiert ved ribbensbrudd i ribben nr 1–3 og intratorakal organskade og/eller blødning.

Viktige momenter og fallgruver 

  • Omtrent halvparten av pasienter med sternumfraktur har en intratorakal skade.
  • Energinivå og skademekanisme bør komme frem i anamnesen for å ikke overse pasienter som skulle vært sendt som traumepasient direkte til HUS. Se Kriterier for mistanke om alvorlig skade.pdf.

Skademekanisme og anamnese 

Anamnese

  • Skademekanisme.
  • Grad av energi.
  • Lokalisasjon av smerter.
  • Tungpust.
  • Hjertebank.
  • Alder.
  • Kjent osteoporose.
  • Bruk av platehemming eller antikoagulantia.

 

Skademekanisme

  • Oftest direkte traume med høy energi (f.eks. motorsykkelulykke).
  • Kan oppstå ved indirekte traume (ofte osteoporose).

 

Risikofaktor for sternumfraktur

  • Høy alder.
  • Osteoporose.
  • Torakal kyfose.
  • Traume med høy energi (motorsykkelulykke, fotgjenger påkjørt av bil).

 

Risikofaktor for intratorakal skade ved sternumfraktur

  • Disloerte frakturer, spesielt posterior dislokasjon.
  • Platehemming, antikoagulantia.
  • Traume med høy energi.
  • Påvirket lungefunksjon/kardiovaskulær funksjon.

Bildediagnostikk 

Røntgen sternum (sidebilde viktigst)

  • Bør tas ved klinisk mistanke.
  • Bør tas ved ribbensbrudd i ribben nr 1–3.
  • Bilder skal konfereres og gjennomgås av forvakt på radiologisk avdeling (tlf nr: 55977725) før pasienten er ferdig vurdert.
  • Vanligste lokalisasjon for brudd er i regionen rundt mandibulosternale ledd.

 

Normal anatomi og normal røntgen sternum

 

Røntgen sternum: fraktur med posterior dislokasjon

Undersøkelse/klinisk bilde 

Klinisk undersøkelse

  • Toraks. Inspeksjon og palpasjons av sternum og ribben
    • Misfarging
    • Hevelse
    • Step
    • Krepitasjon
    • Ømhet.
  • Lungefunksjon
    • Perkusjon og auskultasjon
    • Respirasjonsfrekvens
    • SpO2
  • Kardiovaskulært
    • Puls
    • Blodtrykk
    • EKG (nyoppstått arytmi)

Vurdering og behandling 

Vurdering

  • Hvis det ikke er opplagt at pasienten må legges inn, bør pasienten overføres til medisinsk avdeling ved BLV for totalvurdering av lungefunksjon og kardiovaskulær funksjon. I praksis skyldes dette at EKG tas på medisinsk avdeling og ikke ved SKOT.
  • Hjemsendelse
    • Udislosert sternumfraktur med
      • Normale vitalia og
      • Ingen risikofaktorer og
      • Normalt EKG og
      • Ingen øvrig behov for innleggelse (smertelindring).

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

ØH-Innleggelse

  • Opereres sjelden. Kan bli aktuelt i noen få tilfeller med intratorakal skade og/eller stor posterior dislokasjon.
  • Påvirket lunge- eller kardiovaskulær funksjon (EKG tas grunnet risiko for arytmi).
  • Annen intratorakal tilleggsskade (hemotoraks, pneumotoraks).
  • Sterke smerter eller betydelig komorbiditet eller høy alder med lavt funksjonsnivå.
  • ØH innleggelse er ved Hjerteavdelingen (medisinsk) for overvåking på telemetri. Lav terskel for konferering.

Komplikasjoner 

Vanligste

  • Pneumotoraks
  • Hemotoraks
  • Retrosternalt hematom

 

Sjelden

  • Hemopericardium
  • Hjertekontusjon
  • Aortaskade

Oppfølging 

  • Følges ikke regelmessig opp ved SKOT.
  • Tar kontakt ved behov hos egen lege eller legevakt.

Pasientinformasjon 

  • Informasjon om tilstand og hvorfor de skal ta kontakt igjen ved nye symptomer.
  • Rekontakt ved:
    • Sterke smerter (press på intratorakale strukturer?)
    • Tilkommet tungpust (pneumotoraks? hemotoraks?)
    • Blodtrykksfall (påvirkning av store blodkar, ev. mediastinum?)
    • Uregelmessig puls eller hjertebank (trykkpåvirkning mot mediastinum?)