Antimüllerhormon, P

Antimüllerhormon (AMH) er et glykoprotein som tilhører TGF-β-superfamilien (transforming growth factor beta).

Hormonet initierer tilbakedannelse av de Müllerske ganger hos guttefostre, og produseres i umodne sertoliceller fra uke 8 i fosterstadiet frem til det nedreguleres ved androgenproduksjon i puberteten.

Hos kvinner produseres AMH i granulosacellene hovedsaklig i preantrale og antrale follikler i ovariene fra fødsel til menopause. Verdiene øker i puberteten og faller så sakte frem mot menopause. AMH-verdi synes å korrelere med antallet primordiale follikler og reflekterer rekruttering av follikler til videre modning. AMH kan derfor benyttes som et mål på ovarialreserve, og har i tillegg verdi som predikator for ovariell respons på IVF-behandling. Imidlertid gir AMH-verdi lite informasjon om oocyttkvalitet, og kvinner med lav verdi kan bli gravide.

Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har ofte et serum AMH-nivå som ligger høyere enn hos andre kvinner, men prøven inngår ikke i kriteriene for å stille diagnosen PCOS.

Studier har vist at AMH kan være lavere under pågående bruk av kombinasjons-p-piller enn hos kvinner som ikke bruker p-piller. Et år etter avsluttet p-pillebruk er AMH-nivået normalisert.

Nivået av AMH i serum kan brukes som (1) markør for ovarial reserve ved infertilitetsutredning, (2) for å predikere ovariell respons på kontrollert hormonstimulering i forbindelse med assistert befruktning og (3) for persontilpasset dosering av rekombinant FSH (rFSH) ved assistert befruktning.

Ved infertilitetsutredning kan nivået av s-AMH gi en indikasjon på ovariell reserve, men fertilitet og muligheten for å bli gravid kan ikke vurderes ut fra verdi av AMH alene.

Persontilpasset dosering av rFSH ved assistert befruktning er basert på nivået av AMH i serum sammen med kvinnens BMI. Bruken av AMH i denne sammenheng er metodeavhengig. Konferer utførende laboratorium.

Hos gutter kan AMH være en markør for funksjon av umodne sertoliceller, og benyttes av barneleger i vurdering av barn med ikke-palpable testikler og ved tilstander med avvikende kjønnsutvikling.

Pasientforberedelse
Ingen. Prøven kan tas når som helst i menstruasjonssyklus.

Prøvetaking
Serum. Konferer utførende laboratorium.

Kommentarer

Metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium for referanseområde eller veiledning. Se under tolkning.

Tolkning av AMH nivåer i serum avhenger av metode/laboratorieassay. I tillegg mangler internasjonal standardisering for AMH-måling. En må derfor være varsom med å sammenligne verdier fra ulike analysemetoder. AMH-konsentrasjon bør ikke måles/vektlegges under pågående hormonbehandling (p-pillebruk mfl.), dette vil ofte gi for lave verdier.

S-AMH-verdi er assosiert med oocyttavkastning etter ovarial stimulering. Kvinner med lav s-AMH bør trolig stimuleres med høyere gonadotropindoser for bedre ovariell respons. Hos kvinner med høy s-AMH kan en tilpasset antagonistprotokoll og eventuell reduksjon i gonadotropindose redusere risikoen for hyperstimulering. Tidligere publikasjoner har foreslått en cut-off på s-AMH ≥15 pmol/l for å predikere hyperrespons i forbindelse med hormonstimulering ved assistert befruktning. Denne grensen er metodeavhengig, konferer utførende laboratorium.

I tillegg kan ikke ovariell hyperrespons vurderes ut fra nivået av AMH i serum alene.

Høye verdier kan sees hos kvinner med PCOS.

AMH i serum (også fra navlestreng) kan brukes for å differensiere mellom anorchi (lav eller ikke målbar konsentrasjon) og cryptorchidisme (høy konsentrasjon) hos nyfødte uten palpable testes.

Feilkilder: Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet.

Analytisk variasjon er metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium.

Intraindividuell biologisk variasjon varierer gjennom menstruasjonssyklus. Biologisk variasjon er rapportert til å ha størst betydning for totalvariasjonen. Se referanse nr. 9 og 10.