Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Hemoglobin, Feces (F-Hb, okkult blod i avføring)

Sist oppdatert: 01.07.2022
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Kreftsvulster i tykk- og endetarm har tendens til å blø, og tester for å påvise okkult blod i avføring brukes derfor i diagnostikk av kolorektalkreft, både i screening (1) og pasientutredning (2).

 

Det finnes ulike tester for hemoglobin i feces, og de kan inndeles i to hovedtyper:

Immunologiske tester, iFOBT (= immunokjemisk Fekalt Okkult Blod-Test), er spesifikke for humant hemoglobin (det benyttes antistoff mot humant globin). Ikke-humant blod, for eksempel fra animalske produkter i kosten, vil derfor ikke gi utslag på testene. Blødninger fra øvre del av mage-tarm­kanalen vil normalt ikke påvises, fordi globin i hemoglobinmolekylene brytes ned under passasjen gjennom mage-tarmkanalen. Immunologiske tester anses derfor å være forholdsvis spesifikke for blødninger i tykk- og endetarm. Det er mange årsaker til blødninger i nedre del av mage-tarmkanalen, og testene er derfor ikke spesifikke for kolorektalkreft.

Immunologiske tester kan være kvalitative eller kvantitative. Kvalitative tester (angir resultatene som positive eller negative) brukes særlig ved pasientnær analysering. En undergruppe av kvalitative iFOBT er kombinasjonstester, som i tillegg til hemoglobin også måler transferrin eller haptoglobin-hemoglobinkompleks, som er forbindelser som brytes ned i mindre grad enn globin under tarmpassasjen. Kvantitative tester måler mengden hemoglobin i feces, og man kan velge egnet terskelverdi (cutoff) avhengig av tiltenkt bruk (screening eller pasientdiagnostikk).

Kjemiske tester er basert på at hem i hemoglobinmolekylene har peroksidaseaktivitet, og i nærvær av peroksider kan hem oksidere et kromogen til en farget forbindelse. Kjemiske tester er ikke spesifikke for hemoglobin, men reagerer også positivt ved tilstedeværelse av peroksidaser i maten. Hem brytes ned i mindre grad gjennom tarmpassasjen enn globin.

 

Immunologiske tester har atskillig høyere sensitivitet og spesifisitet for kolorektalkreft og kreftforstadier/polypper enn kjemiske tester. Immunologiske tester påviser hemoglobinmengder ned til 2–25 μg Hb / g feces. Det er angitt at den kjemiske testen Hemo-Fec påviser blødninger av størrelse 2 mL blod per 100 g feces, som tilsvarer 3000 μg Hb / g feces. Ofte vil imidlertid testen bli positiv ved lavere hemoglobinkonsentrasjoner, men den er langt mindre følsom enn immunologiske tester. Kombinasjonstester har ikke vist å gi tilleggsverdi i utredning av kolorektalkreft (3).

Noklus sin arbeidsgruppe for analysen Blod i avføring anbefaler å bruke iFOBT, fortrinnsvis kvantitative metoder. Kombinasjonstester og kjemiske metoder anbefales ikke.

 

Symptomer er oftest lite spesifikke og ikke så godt egnet til å predikere kolorektalkreft, og iFOBT har relativt høy diagnostisk nøyaktighet sammenlignet med symptomer (4-6):

Figur 1 (ref. 4).
Figur 1 (ref. 4).

Sannsynligheten for kolorektalkreft øker med økende mengde hemoglobin i feces (5-7):

Figur 2 (ref. 6).
Figur 2 (ref. 6).

F-Hb ≤10 μg/g har høy negativ prediktiv verdi i å utelukke kolorektalkreft hos pasienter med symptomer (7,8). Så viser studier at enhver mengde blod i feces, også ørsmå mengder hemoglobin ned mot deteksjonsgrensen, er forbundet med økt risiko for kolorektalkreft (6), og dette tyder på at det neppe er hold i tidligere litteraturs omtale av "normalt blodtap via tarmkanalen på 0,5–1,5 mL per døgn".

Indikasjoner 

Mistanke om kolorektalkreft (hovedindikasjon). Utredning av jernmangel og -anemi.

Resultatet av test for blod i avføring skal følge henvisning til pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft og ev. også diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft (9).

Tester for okkult blod i avføring har liten verdi ved mistanke om inflammatorisk tarmsykdom (bestill heller Kalprotektin, Feces) og ved mistanke om sykdom i øvre del av mage-tarmkanalen. Testen er imidlertid aktuell i utredning av fordøyelsessykdommer, til hjelp i prioritering av hastegrad for henvisning (10).

Ved synlig blødning fra tarm er det ikke nødvendig å utføre testen.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse og prøvetaking

Det finnes mange ulike tester, og det er viktig å følge veiledningen for aktuelt prøvetakingsutstyr.

 

Immunologisk test: Det er ikke nødvendig med kostrestriksjoner eller medikamentpause før prøvetaking. Pasienten tar prøven selv i spesialrør. Oftest er én test nok.

 

Kjemisk test: Kost- og medikamentrestriksjoner er påkrevd for å unngå falskt positive resultater, se aktuell prøvetakingsveiledning. Det anbefales dobbeltprøver på tre ulike dager.

Veiledende referanseområde / beslutningsgrense 

Kvalitative immunologiske tester og kjemiske tester: Negativ

Kvantitative tester: ≤ 10 µg Hemoglobin / g feces (8)

Tolkning 

Testene har ulik følsomhet for hemoglobin i feces, og i vurderingen av resultatet må man derfor kjenne til hvilken test som er benyttet.

Kvantitative immunologiske tester: Resultater ≤ 10 µg Hemoglobin /g feces indikerer lav sannsynlighet for alvorlig sykdom i nedre del av mage-tarmkanalen. Ved klinisk mistanke om kolorektalkreft bør det imidlertid vurderes å ta ny prøve, ev. henvise til koloskopi/kreftpakkeforløp.

Mengden hemoglobin i feces korrelerer med alvorlighetsgrad av sykdom, og testen kan derfor være til hjelp i vurderingen av hastegrad til koloskopi.

 

Feilkilder

Kontaminering av prøven med menstruasjonsblødning, blodtilblandet urin eller blod fra hemorroider. Feil prøvetaking og feil oppbevaring av prøven, se aktuell prøvetakingsveiledning. Kjemiske tester kan gi falskt positive resultater fordi testene ikke er spesifikke for hemoglobin, se Bakgrunn og Prøvetakingsrutiner.

Referanser 

  1. Tarmscreeningprogrammet (kreftregisteret.no)
  2. Nasjonalt handlingsprogram kreft i tykktarm og endetarm.pdf (helsedirektoratet.no)
  3. Gies A, Cuk K, Schrotz-King P, Brenner H. Fecal immunochemical test for hemoglobin in combination with fecal transferrin in colorectal cancer screening. United European Gastroenterol J. 2018;6(8):1223-1231.
  4. Cubiella J et al. COLONPREDICT study investigators. Development and external validation of a faecal immunochemical test-based prediction model for colorectal cancer detection in symptomatic patients. BMC Med. 2016 Aug 31;14(1):128.
  5. Pin-Vieito N, Tejido-Sandoval C, de Vicente-Bielza N, Sánchez-Gómez C, Cubiella J. Faecal immunochemical tests safely enhance rational use of resources during the assessment of suspected symptomatic colorectal cancer in primary care: systematic review and meta-analysis. Gut. 2022 May;71(5):950-960.
  6. D'Souza N, Georgiou Delisle T, Chen M, Benton S, Abulafi M; NICE FIT Steering Group. Faecal immunochemical test is superior to symptoms in predicting pathology in patients with suspected colorectal cancer symptoms referred on a 2WW pathway: a diagnostic accuracy study. Gut. 2021 Jun;70(6):1130-1138.
  7. Strachan JA, Mowat C. The use of faecal haemoglobin in deciding which patients presenting to primary care require further investigation (and how quickly) – the FIT approach. EJIFCC 2021 Feb 28;32(1):52-60.
  8. Westwood M et al. Faecal immunochemical tests (FIT) can help to rule out colorectal cancer in patients presenting in primary care with lower abdominal symptoms: a systematic review conducted to inform new NICE DG30 diagnostic guidance (nih.gov). BMC Med. 2017 Oct 24;15(1):189.
  9. Nasjonale anbefalinger, råd og pakkeforløp - Helsedirektoratet
  10. Fordøyelsessykdommer - Helsedirektoratet