Felleskurer

Felles 090 Rituksimab barn 375 mg/m2

16.01.2024Versjon 1.8Forfatter: Anne Vestli, Marit HellebostadGodkjent av: Anne Vestli, Fagansvarlig OUSGodkjent dato: 17.12.2020

Kurdefinisjon 

Indikasjon 

Brukes ved en rekke diagnoser, både maligne og ikke-maligne:

  • Akutt lymfatisk leukemi (CD20+)
  • Non-Hodgkin lymfom
  • ITP (immunologisk/idiopatisk trombocytopenisk purpura)
  • Autoimmun hemolytisk anemi
  • Immunologiske nyresykdommer
  • Revmatiske sykdommer.

Kurmatrise 

Virkestoff

Grunndose

Adm.måte

Oppløsningsvæske

Adm.tid.

Beh.dager

Rituksimab

375 mg/m²

iv infusjon

NaCl 9 mg/m2 til konsentrasjon 2 mg/ml

Opptrappende, se nedenfor *)

1

Kurintervall: Lagt inn med 7 dager, varierer avhengig av indikasjon / diagnose

Blodprøver / kurkriterier 

Ingen spesifiserte kurkriterier, avhengig av indikasjonen

Andre undersøkelser 

Individuell vurdering: Hematologisk status, elektrolytter, nyrefunksjon, transaminaser, immunglobuliner, lymfocyttkvantitering, hepatittserologi, eventuelt annen serologi

Premedikasjon 

(gis 30-60 min før start av rituksimab)

  • Deksklorfeniramin 0,05 mg/kg (maks dose 2 mg) po/iv – gis 30 minutter før rituksimab ved po forordning, 3-5 minutter før rituksimab ved iv forordning
  • Paracetamol 15 mg/kg po/iv – gis 30 minutter før rituksimab
  • Hydrokortison (50-) 100 mg iv (kan eventuelt utelates) – gis 40 minutter før rituksimab, må ha virket i minst 30 minutter

Antiemetika 

Lite emetogent

Støttemedikasjon 

Vurder behovet for infeksjonsprofylakse avhengig av indikasjonen

Spesielle forholdsregler 

  • Anafylaksiberedskap tilgjengelig: Adrenalin 1 mg/ml, 0,1 mg/10 kg im, deksklorfeniramin 0,05 mg/kg iv, hydrokortison 50-100 mg iv
  • Første infusjon: Sykepleier til stede under hele infusjonen. Mål puls, BT, spO2 og temp. før start og hvert 15. minutt første timen, deretter hvert 30. minutt eller ved endringer. Pasienten observeres i avdelingen i minimum 2 timer etter avsluttet infusjon, lenger om nødvendig.
  • Senere infusjoner: Sykepleier til stede første timen. Kan deretter gå til og fra mellom målingene hvis alt er stabilt.
    Mål puls, BT, spO2 og temp. før start og hvert 30. minutt under resten av infusjonen. Pasienten observeres i 1-2 timer etter avsluttet infusjon.
  • Infusjonsrelaterte reaksjoner kan forekomme, oftest i løpet av første time i den første infusjonen:
    • Kvalme, oppkast, feber, frysninger, flushing, hodepine, irritasjon i halsen snue, smaksendringer.
    • Mer alvorlig reaksjon oppstår oftest umiddelbart etter oppstart: dyspné, bronkospasme, hypoksi.
  • Ved infusjonsrelaterte reaksjoner: Stopp infusjonen, tilkall lege. Ved alvorlig reaksjon, gi straks adrenalin 0,1 mg/10 kg im.
  • Ved eventuell gjenopptagelse av infusjonen må denne starte på 50 % hastighet, og videre opptrapping må være langt mer forsiktig

*) Opptrappingstabell for rituksimabinfusjonene  Legemidler til barn

Første infusjon

Senere infusjoner

Tid etter infusjonsstart

Infusjonshastighet

Tid etter infusjonsstart

Infusjonshastighet

0-30 min

0,5 mg/kg/time,

maks 50 mg/time

0-30 min

1 mg/kg/time, maks 100 mg/time

30-60 min

1,0 mg/kg/time

30 -60 min

2 mg/kg/time

60-90 min

1,5 mg/kg/time

60-90 min

3 mg/kg/time

90 min-2 timer

2,0 mg/kg/time

90 min-2 timer

4 mg/kg/time

Fortsett å øke med 0,5 mg/kg/time hvert 30. minutt til maks hastighet 10 mg/kg/time eller 400 mg/time

Fortsett å øke med 1 mg/kg/time hvert 30. minutt til maks hastighet 10 mg/kg/time eller 400 mg/time

Dosejustering 

Ingen, infusjonshastigheten reguleres ut fra tidligere erfaring/ev. tidligere reaksjon

Ekstravasasjon 

Ikke vevstoksisk

Bivirkninger 

Rituksimab:

Cytokine release syndrome: Frysninger, stivhet, flushing, urticaria, angioødem, halsirritasjon, trykk for brystet, dyspné eventuelt bronkospasmer og hypotensjon sees i varierende grad ved første infusjon. I alvorlige tilfeller kan pasienten utvikle alvorlig tumorlysesyndrom og lungeinfiltrat (fare for multiorgansvikt).

Benmargsdepresjon: Nøytropeni, trombocytopeni. Alle normale B-celler forsvinner i 3-6 måneder etter behandlingen, substitusjon med immunglobulin kan bli nødvendig.

Hjerte: Pasienter med kjent coronar-sykdom eller hjertesvikt kan utvikle arytmier, og må overvåkes nøye.

Lunger: Hoste, sinusitt, bronkitt

Muskel/skjelett: Myalgier, arthralgier

Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi, diaré, dyspepsi

Metabolske: Hyperglykemi, LD-stigning, elektrolyttforstyrrelser

Nervesystem: Synsforstyrrelser, svimmelhet, parestesier, agitasjon