Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Osteokalsin, P

22.11.2021Versjon 1.2

Bakgrunn 

Se også separate omtaler av Biokjemiske beinmarkører, P/U og Pyridinium crosslinks, U.


Osteokalsin er et lite protein (49 aminosyrer) som produseres av osteoblastene. Produksjonen stimuleres av 1,25-dihydroksyvitamin D [1,25(OH)2D]. Da proteinet inneholder g-karboksy¬glutaminsyre er syntesen også avhengig av vitamin K. Osteokalsin binder kalsium, men dets fysiologiske funksjon er ikke klarlagt. Osteokalsinmengden i blodet reflekterer osteoblastenes proteinsyntese, som igjen er et uttrykk for beindannelsen. Således finner man en forhøyet konsentrasjon av osteokalsin i blodet hos pasienter med økt beinnydannelse eller høy beinomsetning. Osteokalsin kan også opptre som et hormon ved å stimulere betacellene i prankreas til å frigi mer insulin og således øke sensitiviteten for insulin. I tillegg kan osteokalsin påvirke mannlig fertilitet ved å fremme syntesen av testosteron.

Indikasjoner 

I første rekke undersøkelse av behandlingsrespons og dosefastsettelse i forbindelse med kliniske medikamentutprøvninger. I sjeldnere tilfeller ved monitorering av behandlingsrespons og compliance hos den enkelte pasient.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning. La prøven koagulere i maksimum 30 minutter i romtemperatur. Sentrifuger i kjølesentrifuge. Overfør serum til plastrør og frys prøven straks. Send prøven frosset på tørris til laboratoriet.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe nmol/L
1–10 år: 1,7–6,7
11–15 år: 1,7–13,4
16–20 år: 1,7–8,4
> 20 år: 0,6–3,4


Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Osteokalsin sirkulerer i blodet som intakt molekyl og som store og små fragmenter. Analyseverdiene vil avhenge av hvilke fragmenter som medbestemmes. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Det synes å foreligge en døgnrytme med høyeste verdier om natten og laveste om morgenen.

Tolkning 

Høye verdier sees hos pasienter med økt beinnydannelse eller høy beinomsetning, som primær og sekundær hyperparatyreoidisme, Pagets sykdom, renal osteodystrofi, hypertyreose, skjelettmetastaser, beinbrudd, hos enkelte pasienter med osteoporose og hos ungdom i vekst.

 

Lave verdier sees ved hypotyreose, veksthormonmangel, primær biliær cirrhose og hos gravide.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 14 % ved 1,5 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 15 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.