Huggormbitt

Sist oppdatert: 02.05.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.2
Forfattere: Nora Wyller, Marius Skow
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Huggorm (Vipera berus) er den eneste giftige slangen i norsk natur. Bittmerket består av to punksjonshull med omtrent 3-9 mm mellomrom.

 

Huggormbitt gir alvorlige symptomer i 10-15 % av tilfellene. 30% av alle huggormbitt gir ikke giftinjeksjon (skremmebitt/tørre bitt), da får man ingen lokale eller systemiske symptomer. Giften penetrerer ikke intakt hud.

 

Risikofaktorer:

  • Barn under 12 år
  • Gravide
  • Eldre
  • Multimorbide eller nedsatt allmenntilstand
  • Bruk av ACE-hemmere (enalapril, lisinopril, kaptopril, perindopril og ramipril), pga potensering av bradykinin

Klinikk 

Lokalreaksjoner alene kan gi alvorlig forgiftning og mange systemiske komplikasjoner sees sent i forløpet. Systemisk påvirkning tidlig i forløpet øker sannsynligheten for alvorlige lokalreaksjoner.

 

Lokale reaksjoner (Inntrer som regel etter 30 min - 2 timer)

  • Akutt sviende smerte.
  • Lokalreaksjon med hevelse, blåfiolett misfarging og evt petekkier rundt bittmerkene.
  • Lokal lymfeknutesvulst kan oppstå.

 

Systemiske reaksjoner (Inntrer som regel etter 1-2 timer)

  • CNS-påvirkning
    • Irritabilitet, svimmelhet, tretthet -- > bevisstløshet.
    • Kramper.
  • GI-symptomer
    • Kvalme, brekninger, kolikksmerter og diare
  • Sirkulasjon
    • Hypotensjon, takykardi, sjokkutvikling
  • Respirasjon
    • Bronkospasmer,
    • Slimhinnehevelse i ansikt og luftveier.
    • Lungeødem sent i forløpet
  • Nyre/urinveier
    • Proteinuri, hematuri, forbigående akutt nyresvikt
  • Hematologi:
    • Leukocytose og trombocytopeni, hemolyse, DIK (sjeldent)
    • DVT
  • Andre:
    • Feber, svette, dehydrering, hyperglykemi, hyponatriemi, rhabdomyolyse, kompartmentsyndrom.

Tiltak 

Sykehusinnleggelse

  • Personer som er bitt i hode, hals, bryst, mage og rygg samt alle i riskogruppene (barn, eldre, gravide, syke, personer som bruker ACE-hemmere) innlegges øyeblikkelig i medisinsk avdeling.
  • Alle med symptomer utover mindre lokal reaksjon innlegges øyeblikkelig medisinsk avdeling. Eneste effektive behandling er injeksjon av antivenom.
  • Symptomatisk behandling
    • Ihht Anafylaksi-retningslinjer
    • Legg venflon og gi Ringer-acetat iv som sjokkprofylakse

 

Generelt

  • Pasienten bør holde seg mest mulig i ro. Ved transport fraktes på båre. Hold den bitte kroppsdelen i ro og hvis mulig i høyt leie. La bittstedet være mest mulig i fred, ikke suge/skjære i bittstedet, ikke anlegge tourniqet.
  • Hold pasienten fastende til alvorlighetsgrad er avklart.

 

Asymptomatiske (Ingen lokalreaksjon):

  • Dersom det ikke har oppstått lokale eller systemiske reaksjoner etter 2 timer, antas bittet å ha vært tørt, og det er ikke indikasjon for videre observasjon.
  • Vurder Tetanusprofylakse

 

Milde lokalreaksjoner:

  • Barn skal innlegges på sykehus selv ved milde symptomer
  • Voksne (uten risikofaktorer, med bitt på ekstremitet) med milde symptomer uten tegn til progresjon observeres 24 timer på observasjonsposten
    • Ta EKG
    • Ta orienterende blodprøver inkl hematologi, elektrolytter, CK, kreatinin, glukose, leverstatus.
    • Behandling:
      • Prednisolon p.o. 40 mg i 4 dager
      • Antihistamin
      • 2-3 L i.v. væske
      • Tetanusprofylakse
      • Tromboseprofylakse: heparin 12.500 IE x 2 i 1 døgn for voksne
      • Gi antibiotika ved tegn på infeksjon (konf infeksjonsmedisiner)