Paracetamol, P

Paracetamol har sentral og perifer analgetisk effekt og sentral antipyretisk effekt. Det brukes ved lette smerter og som febernedsettende middel.

Paracetamol absorberes hurtig, med maksimal konsentrasjon i plasma 30-60 minutter etter peroralt inntak. Absorpsjonstiden er lengre ved intoksikasjoner. Halveringstiden i plasma er 1,5-2 timer, men ved leversvikt kan halveringstiden øke til ca 15 timer. Omkring 80-90 % av inntatt mengde paracetamol konjugeres til glukuronsyre og sulfat og utskilles som sådan i urinen. En mindre del, 3-10 % ved terapeutiske doser, oksideres via CYP2E1 og CYP3A4 i leveren og nyrene til en reaktiv metabolitt. Denne detoksifiseres normalt ved konjugering til glutation og utskilles etter ytterligere konjugering med cystein og merkaptopurinsyre. Denne metabolitten kan akkumuleres ved overdosering og forårsake irreversibel vevsskade.

Over 150 mg/kg, svarende til mer enn 10 g paracetamol, som enkeltdose til voksne kan gi livstruende leverskade. Barn synes å være noe mindre ømfintlige overfor tilsvarende doser per kg kroppsvekt. Det første døgnet etter inntak av overdose sees vanligvis bare kvalme og brekninger, så følger ikterus, stigning av s-ALAT og s-ASAT, redusert p-NT og eventuelt progresjon til letal levercellenekrose. Ved å tilføre acetylcystein, som i leveren omdannes til glutation, vil levercelleskade kunne forhindres eller reduseres.

Hovedsakelig intoksikasjonsutredning. For øvrig terapikontroll, kontroll av etterlevelse, dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område, medisinsk-juridiske forhold.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning. Ved terapikontroll tas prøve 4-6 t etter siste inntak. Ved intoksikasjon har det liten hensikt å ta prøve de første 4 timene etter inntaket, da absorpsjonen ennå kan pågå. Behandling skal startes på mistanke om overdose, ikke vent på resultatet av s-paracetamol!

Kvinner og menn: 33 - 133 µmol/L.

Etter inntak av 10 g foreligger risiko for levercelleskade, men denne grensen kan være lavere hos personer med høyt alkoholforbruk (spesielt i abstinensfase) og hos pasienter som bruker enzyminduserende midler som for eksempel antiepileptika, der toksiske lever- og nyreskader er rapportert også ved bruk av ordinære døgndoser. Dette gjelder også underernærte pasienter (f.eks. avmagrede gamle, kakektiske kreftpasienter eller anorektiske pasienter), som kan ha lave glutationlagre og dermed dårligere avgiftningskapasitet. Behandling med N-acetylcystein ("Mucomyst") skal startes snarest mulig og helst innen 10 timer etter inntak, men senere behandling er også av verdi. Ved mistanke om intoksikasjon skal behandling starte før svar på serumanalyse foreligger, spesielt dersom det har gått mer enn 8 timer siden inntak. Veiledende behandlingsdiagram basert på serumkonsentrasjonsmålinger finnes på Helsebiblioteket. Disse grensene kan ikke brukes hvis det er tale om pasienter som har brukt enzyminduserende midler, se over. I slike tilfeller må antidotbehandlingen fortsette ved langt lavere verdier av s-paracetamol. Biologisk halveringstid for paracetamol i plasma over 4 timer antyder stor risiko for levercelleskade, det samme gjør s-paracetamol over 2000 µmol/L 4 timer etter inntak.