Bløtvevssarkom
Virkestoff |
Grunndose |
Adm.måte |
Oppløsningsvæske |
Adm.tid |
Beh.dager |
Δ Doksorubicin |
50 mg/m² |
iv infusjon |
100 ml NaCl 9 mg/ml |
30 min |
Dag 1 |
Δ Ifosfamid + mesna |
Ifosfamid: 2500 mg/m² Mesna: 2500 mg/m² |
iv infusjon |
1000 ml NaCl 9 mg/ml |
2 t |
Dag 1 og 2 |
Mesna |
600 mg/ m² |
iv infusjon |
1000 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt KCl 20 mmol |
4 t |
Dag 1 og 2 |
Mesna |
1200 mg/m² |
po 2 t etter hydreringsslutt |
Dag 1 og 2 |
Kurintervall: 21 dager
Hvis det ønskes høyere doser av doksorubicin skal Sarkom 029 brukes.
Hjertefunksjon (MUGA/Ekko) og Nyrefunksjon (GFR>70) før første kur, underveis og etter avsluttet behandling.
Trombocytter ≥ 80, nøytrofile granulocytter ≥ 0,8, leukocytter ≥ 3.0
Daglige blodprøver: Elektrolytter, kreatinin og serum-bikarbonat.
Bestilles ved kurstart.
Grad 3: Moderat emetogenisitet.
Ondansetron 8 mg x2 dag 1-2
Deksametason 8 mg x1 dag 1-2 (og ev. inntil 2 dager etter avsluttet kur)
Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling
Ved hematologisk toksisitet, ved nyretoksisitet, og ved levertoksisitet. Ved bivirkninger som encefalopati av ifosfamid.
Individuell vurdering, ofte etter 2-3 kurer
Doksorubicin: utskilles dels i urinen, dels via galle i løpet av 7 dager
Ifosfamid: Metaboliseres dels i lever, dels i nyrer og utskilles via nyrer, dels som den urotoksiske metabolitten akrolein. Mesna beskytter urotel mot akrolein.
Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring
Doksorubicin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Avkjøling. Vurder deksrazoksan (Savene) (kur felles 001), ev. kirurgi Deksrazoksan (Savene) - bruksanvisning til behandling av ekstravasasjon av antracykliner
Ifosfamid er vevsirriterende
Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon
Doksorubicin:Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Akutt og kronisk kardiotoksisitet, merk; maksimum kumulativ dose (vanligvis 300- 550 mg/m2). Kvalme og brekninger. Mukositt/stomatitt. Infertilitet og amenore. Rødfarget urin ved første vannlatninger etter infusjon.
Ifosfamid: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Kvalme og brekninger. Urotoksisk (hemorragisk cystitt, tubulusskade, elektrolyttforstyrrelser). Ifosfamid bør derfor alltid gis sammen med hydrering og mesna. Encefalopati (antidot metylenblått, se ovenfor).
Hårtap: Ja, parykkbehov.