Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kolesterol, total, P

Sist oppdatert: 02.03.2022
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 3.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Kolesterol er en meget viktig komponent i cellemembraner og er utgangsmateriale for dannelse av steroidhormoner og gallesyrer. Ca. 70 % av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er fritt. Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler. Ytterst har partiklene apolipoproteiner, fosfolipider og fritt kolesterol. I kjernen sitter triglyserider og forestret kolesterol, som er minst løselige i vann. Partiklene kan deles inn i fem hovedtyper:

  • Kylomikroner som transporterer triglyserider fra tarm til lever og perifert vev.
  • VLDL (very low density lipoproteins) transporterer triglyserider fra lever til perifert vev.
  • IDL (intermediate density lipoproteins) er et omdanningsprodukt fra VLDL og en forløper for
  • LDL (low density lipoproteins), som transporterer kolesterol til perifert vev.
  • HDL (high density lipoproteins) transporterer kolesterol tilbake til leveren.

 

Av kolesterolet i plasma finnes 60-70 % i LDL-partiklene, 25-35 % i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for arteriosklerose. S-kolesterol brukes ofte som et estimat for LDL-kolesterol, P.

Indikasjoner 

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi. Hjelpeparameter for beregning av LDL-kolesterol når dette blir beregnet ved hjelp av Friedewalds formel.

 

(Friedewalds formel: LDL-kolesterol = totalkolesterol - (HDL-kolesterol + triglyserid/2,2)).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Hvis prøven skal brukes til å beregne s-LDL-kolesterol, må pasienten ha fastet i minst 12 timer og ikke ha inntatt alkohol døgnet før prøvetakingen. Ellers er faste ikke nødvendig. S-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang, er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

 

Prøvetaking
Serum eller plasma. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe mmol/L Ref.
0 -< 15 dager 1,15 - 2,83 1
15 dager - < 1år 1,70 - 6,07 1
1 - < 19 år 2,91 - 5,36 1
18 - 29 år 2,9 - 6,1 2
30 - 49 år 3,3 - 6,9 2
> 49 år 3,9 - 7,8 2

 

Kommentarer

Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.

Tolkning 

Høyre verdier

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L.


Ved vurdering av risiko må det tas hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus. Til beregning av slik samlet risiko finnes tabeller og dataprogrammer. NORRISK 2-kalkulatoren kan benyttes. Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på Helsedirektoratets nettside.

 

En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi (broad beta-disease).

 

Sekundære hyperlipoproteinemier med høyt s-kolesterol og økt risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom kan sees ved diabetes mellitus, hypotyreose og visse nyresykdommer. S-kolesterol kan falle 20-50 % fra første til andre døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder.

 

Lave verdier

Kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 1,7 %1
Intraindividuell biologisk variasjon: 6,0 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 6,2 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

1. Sørlandet sykehus, nivå 5 mmol/L.

For laboratoriet 

Referanseområder for barn 0 - 18 år er basert på total kolesterol målt med metode Roche Cobas.

Referanser 

1. https://caliper.research.sickkids.ca/#/search

2. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84.