Betennelse i melkeganger og ødem i bindevev hos kvinner som ammer.

Inflammatorisk eller bakteriell. Flytende overgang mellom melkestase, tilstoppede melkeganger, inflammatorisk mastitt (abakteriell), bakteriell mastitt og abscess.

Risikofaktorer:

• melkestase, tilstoppede melkeganger
  • feil sugetak, kort tungebånd, for sjelden amming, overstimulering
• såre og sprukne brystknopper
• tidligere mastitt
• hudinfeksjon hos den nyfødte
• press/klem mot brystet

• Opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødsel og ved overgang fra fullamming til delamming
• Lokalisert rødhet, varme, indurasjon og smerte, oftest unilateralt.
• Ømhet og lymfeknutesvulst i armhule, av og til røde striper fra bryst til armhule.
• Feber, evt generell sykdomsfølelse, influensasymptomer og frostanfall er vanlig.

Det kan være vanskelig å skille inflammatorisk fra infeksiøs mastitt

• Sår/sprekker på brystknoppene og systemiske symptomer øker sannsynligheten for bakteriell årsak.
• Klinisk bedring etter amming av affisert bryst støtter mistanken om inflammatorisk fremfor bakteriell mastitt

• Klinisk undersøkelse av brystet, temperatur, BT og puls ved dårlig allmenntilstand.
• CRP – ingen signifikant forskjell mellom graden av CRP- forhøyelse mellom inflammatorisk og bakteriell mastitt. Bruk klinikk for å avgjøre om antibiotika behandling skal startes. CRP kan brukes til å følge forløpet.
• Dyrkning av melkeprøve, anbefales ved sterke og akutte symptomer samt ved residiv mastitt. Bruk sterilt glass (til urinprøve) eller Stuarts medium, vaske brystet først og forkast de første melkedråpene. Staphylococcus aureus er den vanligste bakterien.

EGENBEHANDLING

• Opprettholde normal amming, dempe smerter og ødem
• Fortsett og amme etter barnets behov/som før. Tilby gjerne det vonde brystet først. Unngå pumping hvis mulig/barnets diing er mer effektivt for å få ut melk enn pumping og håndmelking. Det er ikke et mål å tømme brystet. Hyppig tømming er IKKE lenger anbefalt (kan gi økt produksjon og forverring av symptomene).
• Amming er trygt selv med synlig puss i melken.
• Smertelindring med kjølige omslag mellom amminger. Evt. varme omslag rett før amming for å lette utdrivningen.
• Medikamentell smertelindring med NSAIDs, for eksempel Ibux 400 mg x3 og paracetamol 1g x3.

ANTIBIOTIKA

• Ved redusert allmenntilstand, høy feber og frostanfall skal antibiotika startes første døgn.
  • Også ved manglende bedring etter ett døgn med ikke-medikamentell behandling.
• Startes etter at dyrkningsprøve er sikret.
• Følg Nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabehandling av mastitt
• Amming er trygt under antibiotikabehandling.

HENVISNING/INNLEGGELSE

• Alvorlig syk pasient innlegges gyn/barsel avdeling
• Ved mistanke om abscess ved konsultasjon her, vurdering ved Skadelegevakten eller henvises direkte til gyn avd.
• Instruer pasient til å kontakte heløsepersonell for vurdering ved mistanke om abscessutvikling.

• Brystabscess
• Erysipelas
• Candida-infeksjon - sterk brennende smerte fra brystknoppene som vedvarer lenge etter avsluttet amming, ofte avskalling på brystknoppen
• Raynauds fenomen - bør vurderes ved manglende behandlingseffekt av candida-mastitt
• Mastitt hos ikke-ammende kvinner
• Postpartum endometritt - infeksjon i slimhinnen i livmorhulen med feber og magesmerter inntil 6 uker postpartum.

https://ammehjelpen.no/brystbetennelse/

https://www.fhi.no/le/amming-og-morsmelk/komplikasjoner/brystspreng-mastitt-og-abscess/

Pasientinfo fra NEL