Gynekologi og obstetrikk

Inflammatorisk eller bakteriell. Flytende overgang mellom melkestase, tilstoppede melkeganger, inflammatorisk mastitt (abakteriell), bakteriell mastitt og abscess.

Risikofaktorer:

melkestase, tilstoppede melkeganger
- feil sugetak, kort tungebånd, for sjelden amming, overstimulering
såre og sprukne brystknopper
tidligere mastitt
hudinfeksjon hos den nyfødte
press/klem mot brystet

Klinikk

Opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødsel og ved overgang fra fullamming til delamming
Lokalisert rødhet, varme, indurasjon og smerte, oftest unilateralt.
Ømhet og lymfeknutesvulst i armhule, av og til røde striper fra bryst til armhule.
Feber, evt generell sykdomsfølelse, influensasymptomer og frostanfall er vanlig.

Det kan være vanskelig å skille inflammatorisk fra infeksiøs mastitt

Sår/sprekker på brystknoppene og systemiske symptomer øker sannsynligheten for bakteriell årsak.
Klinisk bedring etter amming av affisert bryst støtter mistanken om inflammatorisk fremfor bakteriell mastitt

Undersøkelser

Klinisk undersøkelse av brystet, temperatur, BT og puls ved dårlig allmenntilstand.
CRP – ingen signifikant forskjell mellom graden av CRP- forhøyelse mellom inflammatorisk og bakteriell mastitt. Bruk klinikk for å avgjøre om antibiotika behandling skal startes. CRP kan brukes til å følge forløpet.
Dyrkning av melkeprøve, anbefales ved sterke og akutte symptomer samt ved residiv mastitt. Bruk sterilt glass (til urinprøve) eller Stuarts medium, vaske brystet først og forkast de første melkedråpene. Staphylococcus aureus er den vanligste bakterien.

Tiltak

EGENBEHANDLING

Opprettholde normal amming, dempe smerter og ødem
Fortsett og amme etter barnets behov/som før. Tilby gjerne det vonde brystet først. Unngå pumping hvis mulig/barnets diing er mer effektivt for å få ut melk enn pumping og håndmelking. Det er ikke et mål å tømme brystet. Hyppig tømming er IKKE lenger anbefalt (kan gi økt produksjon og forverring av symptomene).
Amming er trygt selv med synlig puss i melken.
Smertelindring med kjølige omslag mellom amminger. Evt. varme omslag rett før amming for å lette utdrivningen.
Medikamentell smertelindring med NSAIDs, for eksempel Ibux 400 mg x3 og paracetamol 1g x3.
Instruer pasient til å kontakte heløsepersonell for vurdering ved mistanke om abscessutvikling.

ANTIBIOTIKA

Ved redusert allmenntilstand, høy feber og frostanfall skal antibiotika startes første døgn.
- Også ved manglende bedring etter ett døgn med ikke-medikamentell behandling.
Startes etter at dyrkningsprøve er sikret.
Følg Nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabehandling av mastitt
Amming er trygt under antibiotikabehandling.

HENVISNING/INNLEGGELSE

Alvorlig syk pasient innlegges gyn/barsel avdeling
Ved mistanke om abscess ved konsultasjon, vurdering ved Skadelegevakten eller henvises direkte Brystdiagnostisk senter, Radiumhospitalet (åpent hverdager til kl. 15). På kveld/natt/helg: kirurg UUS, hvor man tas i mot for UL der.

SOPPMASTITT

Candida albicans kan også affisere brystet. Kan ses som komplikasjon til AB-behandling ved mastitt. Mor kan smittes av barn med oral candidiasis.
Sterke, brennende smerter som stråler ut fra brystvortene, sår og rødme omkring brystvortene. Kan vare lenge etter at ammingen er avsluttet.
Lokal behandling med Mycostatin krem er førstevalg. Mycostatin krem påsmøres etter amming i minimum 14 dager. Ammingen opprettholdes.
Barnet må behandles med Mycostatin mixtur for å unngå reinfisering. Ved stadig residiverende candidainfeksjoner eller manglende effekt av lokalbehandling kan systemisk behandling med Diflucan forsøkes.

Differensialdiagnoser

Brystabscess
Erysipelas
Candida-infeksjon - sterk brennende smerte fra brystknoppene som vedvarer lenge etter avsluttet amming, ofte avskalling på brystknoppen
Raynauds fenomen - bør vurderes ved manglende behandlingseffekt av candida-mastitt
Mastitt hos ikke-ammende kvinner
Postpartum endometritt - infeksjon i slimhinnen i livmorhulen med feber og magesmerter inntil 6 uker postpartum.