Definisjon:

Meningitt er infeksjon av hjernehinnene (pia mater og arachnoidea) som kan strekke seg til hjernevev (cerebritt) og kraniale og perifere nerver (nevritt), cerebrospinalvæsken vil være infisert. Hyppigst forårsaket av virus der enterovirus dominerer, men kan også skyldes andre virus som influensa- , herpes- og arbovirus. Vanlige årsaker til akutt bakteriell meningitt (ABM) er meningokokker, pneumokokker og Haemophilus influenzae. Det kan være vanskelig å skille en viral fra en bakteriell meningitt, spesielt i tidlig fase, dette kapitlet i metodeboken vil i hovedsak ta for seg ABM da dette er en tilstand som krever akutt innleggelse på sykehus for oppstart behandling.

Disponerende faktorer:

• Premature, nyfødte og spedbarn er spesielt utsatte for ABM. Smittevei oftest fra kolonisert slimhinne i urogenital-traktus hos mor og manglende nøytraliserende antistoffer hos barnet er disponerende årsaker.
• Hos voksne øker insidensen med økende alder, og er knyttet til immunstatus, ervervelsested, smittemåte og vaksinestatus. Insidensen av AMB med Haemophilus influenzae, pneumokokkmeningitt og meningokokkmeningitt er kraftig redusert etter innføring av vaksine.
• CNS invaderes oftest fra kolonisert slimhinne, disponerende faktorer kan derfor være - røyking, nylig gjennomgått/pågående infeksjon i nasofarynx og nedre luftveier (meningokokker/Haemophilus influenzae/pneumokokker), eller ved direkte invasjon via mellomøre eller bihuler.
• Hodeskade og nevrokirurgiske inngrep øker risko for direkte inokulasjon (stafylokokker/pneumokokker).
• Stoffmisbruk med injeksjoner kan gi bakteriemi, også septisk embolisering av mikrobe fra annet infeksjonsfokus (eks.endokarditt) til CSN kan være en mulig smittevei.
• Invasiv meningokokk-infeksjon ses i dag som regel som enkeltstående tilfeller i norge eller som mindre utbrudd i grupper/institusjoner blandt russ, barnehager/skole, militærleirer, sykehjem eller som import fra lavinntektsland.
• Nærkontakt med indekskasus.

Sykehistorie:

• Ved ABM er sykehistorien ofte kort og ved symptomdebut kan feber, nakkestivhet, og nedsatt bevissthet være tilstede, alle har minst ett av symptomene men de færreste har alle 3. Symptomer som lysskyhet, hodepine, artralgier/myalgier, kvalme/brekninger kan også forekomme.
• Det er viktig å avklare reiseanamnese, forutgående traumer, nylig gjennomgått barnesykdom (varicella, meslinger, parotitt, rubella), luftveisinfeksjoner og andre riskofaktorer som nevt over.

Kliniske funn:

• Feber og frostrier er vanligvis tilstede ved ABM. Tegn på meningeal irritasjon inkluderer hodepine som forverres ved horisontal ristetest, spent fontanelle (frem til ca 18 mnd alder, kan ikke sjekkes under gråt), lysskyhet/fotofobi og tegn på nakkestivhet. Ved vurdering av nakkestivhet bør følgende undersøkelser utføres:
  • Kernigs test: er positiv hvis smerte ved ekstensjon i kne med hofte flektert i 90 grader
  • Brudzinskis test: er positiv dersom passiv fleksjon av nakke i ryggleie medfører ufrivillig fleksjon i hofter og knær
  • Pasienten vil også ha problemer med å sette seg opp fra liggende - ryggstive pasienter "klatrer opp" ved hjelp av armene
• Ekkymoser og petekkier kan forekomme ved invasiv meningokokkmeningitt og er et sent symptom. Pasienten kan presentere et sepsisbilde med forhøyet RF og puls, og hypotensi med sakte kapillærfylning og kalde ekstremiteter, samt redusert bevissthet og forvirring (utfør GCS).
• Nevrologiske manifetasjoner kan vise seg som kramper, hørselssvekkelse eller fokale nevrologiske utfall.
• Barn < 2 år kan ha lite karakteristiske symptomer og funn - hos barn ses ofte mer diffuse symptomer som hypotermi, døsighet, irritabilitet, redusert ammelyst, oppkast, diare, kramper og spent fontanelle. Hos eldre barn ligner klinikken den en ser hos voksne.

Differensialdiagnoser:

• Alle akutte febersykdommer med/uten nakkestivhet/lymfadenitt/utslett
• Akutt encephalitt (gir hyppigere fokalsymptomer enn meningitt)
• Intoksikasjoner
• Subarachnoidalblødning (hyperakutt debut)
• Hudblødning av andre årsaker - eks henoch-schønleins purpura, idiopatisk trombocytopenisk purpura etc

Temp, CRP, klinisk undersøkelse

Ved usikker diagnose/funn bør indremedisiner/barnelege konfereres. Lav terskel for innleggelse av barn med diffuse symptomer og preget allmenntilstand. Ved sterk mistanke om ABM skal pasienten henvises øyeblikkelig uten stort tidstap, til nærmeste sykehus.