Psykiatrisk undersøkelse

Sist oppdatert: 26.11.2020
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

SAMARBEID MED PSYKIATRISK LEGEVAKT (PL) OG PSYK. POLIKLINIKKER (DPS)
Allmennleger kan legge inn pasienter i sykehusavdeling direkte, men i praksis vil sykehusavdelingen oftest ønske en poliklinisk vurdering av psykiater før innleggelsen. Hverdager (08-15) henvises pasienten derfor til DPS. På kveldstid (16-22) og helg/helligdager (12-20) henvises psykiatri til Psykiatrisk legevakt. De fleste psykiatriinnleggelser fra Allmennseksjonen skjer derfor om natten.

 

OBS: Enkelte DPS har innskrenket åpningstid. Dersom allmennlegen finner at det er indikasjon for innleggelse, ikke aksepter at sykehuset henviser til DPS/PL når disse ikke har åpent. Send pasienten til sykehuset i tråd med deres øyeblikkelig-hjelp plikt.

 

PASIENTER INNBRAGT AV POLITIET
På dagtid skal politiet bringe mennesker i sin varetekt til DPS etter sektoriseringsreglene hvis det mistenkes alvorlig psykisk sykdom. Hvis politiet ikke klarer å finne frem i dette systemet, kan de bringe pasienten til Legevakten. Vi kan da kontakte aktuelle DPS, eventuelt selv ordne innleggelse hvis dette virker hensiktsmessig. Politiet bør ikke forlate Legevakten før det er gitt tilstrekkelig informasjon til legevaktens ansatte, slik at de er istand til å overta og gjennomføre ivaretakelsen av pasienten. Dersom pasienter bringes inn av politiet for vurdering før arrest skal politiet være tilstede til denne vurderingen er gjennomført.

 

TILSYN I VENTETIDEN PÅ LEGEVAKTEN
Suicidale og psykotiske pasienter vil som regel trenge kontinuerlig tilsyn fra mottakstidspunkt til pasienten forlater Legevakten. Hensikten er at pasienten skal føle seg trygg, og å unngå at pasienten rømmer. Psykiatrisk ivaretakelsesjournal skal brukes for disse pasientene. Psykiatrisk ivaretakelsesjournal kan også benyttes, der man mener det er hensiktsmessig for ivaretakelsen, på pasienter som ikke er suicidale eller psykotiske.


Den sykepleieren eller legen som først tenker at pasienten er i behov av tilsyn eller ivaretakelse, utover det som gis til alle pasienter, skal begynne å fylle ut psykiatrisk ivaretakelsesjournal. Diskuter med skiftleder lege ved usikkerhet. Helsepersonell ansvarlig for ivaretakelsen bør noteres på ivaretakelsesjournalen så raskt som mulig. Ansvaret kan ligge til rolle på vaktskiftet eller delegeres fra skiftlederlege, teamleder sykepleier eller logistikksykepleier. I noen tilfeller er det nødvendig med kontinuerlig tilsyn. Tilsynspersonen kan være en sykepleier eller man kan tilkalle hjelp fra Akutteamet eller Sosial vakttjeneste. Det er spesielt viktig at denne personen blir hos pasienten selv om situasjonen synes helt rolig. Dette krever tålmodighet. Annet personale bør komme innom og se hvordan det går og eventuelt avløse.


Ved uro som medfører sikkerhetsrisiko for pasienten, personalet eller andre, tilkalles Portvakten. Portvakten vil eventuelt tilkalle politiet.

 

Psykiatrisk ivaretakelsesjournal er et verktøy i samhandlingen rundt ivaretakelsen av pasienten.

Anamnese 

Det anbefales å bruke bærbar alarm hos psykotiske eller mulig utagerende pasienter. Legen skal holde seg nærmest døren slik at man raskt kommer ut av stuen ved uro og utagering hos pasienten. Hvis legen ikke ønsker å være alene med pasienten, ber legen om at sykepleier eller portvakt er tilstede.
Fokuser på å ta stilling til tre spørsmål: Hva slags tilstand foreligger? Hvilket nettverk finnes? Hvilke akutte tiltak er det indikasjon for? Journalen bør inneholde følgende hovedpunkter:

  • Bakgrunnsopplysninger i forhold til aktuelle problemstilling.
  • Aktuelt. Den umiddelbare foranledningen til konsultasjonen, og forløpet av plagene innenfor aktuell tidsperiode.
  • Komparentopplysninger. Hva som blir sagt og av hvem (navn og dennes relasjon til pasienten).
  • Status presens. Pasientens atferd, emosjoner og tenkning beskrives slik legen observerer det. Er pasienten orientert for tid/sted/situasjon/egne data? Foreligger det hallusinasjoner (lyd/syn/lukt) eller paranoide vrangforestillinger. Stemningsleie - depressive el maniske symptomer. Suicidalitet.
  • Vurdering. Tentativ diagnose, fremtredende personlighetstrekk, utløsende situasjon, samtykkekompetanse. Presiser om det foreligger tegn til psykose eller suicidalfare.
  • Tiltak. Beskriv tiltak som iverksettes. Ved innleggelse skal det framkomme om det er frivillig innleggelse § 2.1, eller innleggelse til tvungen observasjon §3.2 eller tvungent psykisk helsevern §3.3. Journalteksten skal inneholde tydelige henvisninger til lov om psykisk helsevern og argumentere for hvorfor det er nødvendig med bruk av tvang.
  • Hvis journalnotatet ikke sendes som elektronisk henvisning husk at journalnotatet må printes ut og signeres

Tiltak 

KONFERERING MED VAKTHAVENDE PÅ PSYKIATRISK AVDELING
Før du ringer må du

  • Forsikre deg om at du har korrekt adresse på pasienten og har tolket Veiviseren riktig (se under) . Kontroller evt med AMK.
  • Bestemme deg for om du vil legge pasienten inn i psykiatrisk avdeling. Hvis du er i tvil, anbefales det at du diskuterer saken med skiftleder før du diskuterer med psykiateren.
  • Gjøre deg opp en mening om det skal benyttes tvang, og etter hvilken paragraf.
  • Hvis pasienten ikke tilhører et av Oslo/Akershus-sykehusene og er folkeregistrert i nabofylkene, er det ikke mulig å organisere transport til nabofylkenes psykiatriske sykehus ved tvangsinnleggelser herfra. Pasienten legges inn etter fødselsdato i Oslo/Akershus-sykehusene og transport organiseres fra psykiaktrisk avdeling neste dag.

 

Veiviseren: et hjelpemiddel for innleggelser av Oslo-pasienter (etter Håndbok psykiatrisk legevakt)

  • Pasienter som skal innlegges i psykiatrien sektoriseres ikke ut fra folkeregistreradresse, men ut fra reelt bosted. Botiden på steden må være minst 4 uker. Hotell, hospits og institusjonsopphold med begrenset varighet regnes ikke som bolig.
  • Pasienter uten fast bopel (UFB) og pasienter som ikke kan transporteres til sykehus utenfor Oslo/Akershus sektoriseres etter pasientens fødselsdato.
  • Pasienter som er UFB og har aktiv sak på et sosialkontor sektoriseres ut fra sosialkontoret. Dette må ofte avklares dagen etter akuttinnleggelser.
  • Innsatte som har bolig i Oslo og skal flytte tilbake til denne etter fengselsoppholdet sektoriseres etter bostedsadressen (evt. etter sosialkontor hvis de har en aktiv sak).

 

Under samtalen
Kommuniser tydelig hva du ønsker i begynnelsen av telefonsamtalen. Ikke gi inntrykk av tvil om din konklusjon, hvis du hadde bestemt deg før du ringte. Vakthavende kan hjelpe med å bestemme om det skal brukes tvangsparagraf.

Hvis vakthavende ikke ønsker å ta imot pasienten, må du vurdere om du er villig til å ta ansvaret for pasienten i situasjonen. Vakthavende på sykehuset plikter å gjøre en vurdering dersom allmennlegen ønsker det, og kan så evt sende pasienten hjem. Det er behandlende lege som har myndighet til å ta avgjørelser i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, ikke mottakende lege.

 

Dersom vakthavende ønsker å konferere med sin bakvakt, bør man avtale tidspunkt for tilbakemelding (f.eks 15 minutter).

 

Dersom sykehusavdelingen er full, bør de ha ordnet med avlastningsplass på annen avdeling. Ikke påta deg å forhandle fram avlastningsplass på annet sykehus, det er vakthavendes oppgave.