Sentralstimulerende rusmidler

Sist oppdatert: 20.08.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 2.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

De vanligste sentalstimulerende rusmidlene er amfetamin, metamfetamin, kokain og ecstasy. De kan tas i tablettform, sniffes eller injiseres. Kokain sniffes vanligvis. Metamfetamin er noe mer potent, men ellers svært likt amfetamin. Det finnes et tresifret antall syntetiske derivater av amfetamin og metamfetamin (deriblant ecstasy). Forgiftningene gir lignende kliniske bilder, med sentralstimulering og store pupiller som sentrale funn.
Ecstasy er i utgangspunktet MDMA (et metamfetaminderivat), men brukes også som betegnelse på andre lignende amfetaminderivater. I tillegg selges andre og helt forskjellige psykoaktive og hallusinogene substanser under foregivelse av å være ecstasy (f.eks. mCPP, 2-CB).

Klinikk 

Effekter

  • Ønsket: Velvære, energi, selvtillit, redusert søvnbehov.
  • Sympatikusstimulering: Tremor, økt BT og puls, økt temperatur, pupilledilatasjon, svetting, tørre slimhinner.
  • Uro, irritabilitet, søvnvansker.
  • Alle sentralstimulerende midler kan gi karspasmer, og mange har også trombogene effekter (særlig kokain). Kan gi koronar iskemi, hjerneslag, tarmiskemi og iskemi i ekstremiteter.
  • Langtidseffekter: Toleranse, psykose, flashbackfenomener.

Tiltak 

  • Kramper: diazepam (Stesolid) som ved epilepsianfall.
  • Koronarsuspekte brystsmerter: Kan skyldes spasme i koronarkar. Pasienter med koronarsuspekte smerter innlegges og behandles med diazepam (Stesolid) 10mg im eller iv. Dette løser spasmene og roer ned sentralstimuleringen. Gi også O2, ASA og nitroglyserin.
  • Hypertermi (over 39.0): Nedkjøling med kalde kluter, evt isposer. Innleggelse. Pasienter som skal innlegges pga hypertermi, skal også behandles med diazepam (Stesolid) 10mg im eller iv.
  • Uro/psykose: diazepam (Stesolid) 10 mg im eller iv, olanzapin (Zyprexa) 10 mg po, ev. haloperidol (Haldol) 2-5 mg im eller iv. Om pasienter er psykotisk og i behov av skjerming/ivaretaking av denne grunn, legges pasienten inn i psykiatrisk avdeling.
  • Agitert delir: Svært agiterte, forvirrede, motorisk urolige og utagerende pasienter som har tegn til pågående sentralstimulering (store pupiller og rask puls) der agitasjon er et større problem enn en eventuell psykose, bør innlegges i medisinsk avdeling for sedasjon. Gi gjerne diazepam (Stesolid) 10 mg im eller iv før transport (kan gjentas). Ved tvil om psykose eller agitert delir, gå for agitert delir og innleggelse i medisinsk avdeling først.
  • Motorisk urolige pasienter, som ikke er utagerende eller psykotiske: Prøv å få pasienten til å falle til ro, ved å lage rolige forhold rundt pasienten, ev. med olanzapin eller haloperidol som angitt ovenfor. En sjelden gang kan det være nødvendig med diazepam 5-10 mg po. Pasienten bør observeres et par timer etter å ha falt til ro. Etter dette er utvikling av hypertermi usannsynlig.

Nb 

Komplikasjoner ved forgiftning

  • Motorisk og psykisk uro, forvirring, utagering, delir, kramper, hallusinose.
  • Angina, hjerteinfarkt, arytmi, kardiovaskulær kollaps.
  • Iskemisk hjerneslag, tarmiskemi, iskemi i ekstremiteter.
  • Hjerneblødning, hypertensjon.
  • Hypertermi.
  • Rhabdomyolyse, elektrolyttforstyrrelser, koagulasjonsforstyrrelser.
  • Serotonergt syndrom.

Annet 

Abstinens
Apati, depresjon, nedsatt konsentrasjon, økt appetitt, økt søvntrang (vil gjerne sove, men har insomni), irritabilitet, kroppslige vrangforestillinger (usikkert om dette skyldes rus eller abstinens), muskelsmerter.
Amfetaminabstinens går vanligvis over av seg selv med 1 døgns søvn. Annen behandling er oftest unødvendig. Ev. haloperidol (Haldol) 1-4mg po eller klorprotiksen (Truxal) 25+25+50 mg po.