Allergenspesifikt IgG, P

Allergenspesifikke IgG-antistoffer mot allergenekstrakter og allergenspesifikke subklasse IgG4-antistoffer mot allergenkomponenter kan påvises og bestemmes kvantitativt i serum eller plasma.

Allergenspesifikk IgG erstatter analyse av såkalte presipiterende (IgG) antistoff ved utredning av allergisk alveolitt (extrinsic allergic alveolitis, hypersensitivity pneumonitis) fremkalt ved inhalasjon av fremmedproteiner (bird fancier’s disease, farmer’s lung, wood trimmer’s disease og lignende).

Allergenspesfikk IgG4 kan analyseres som ledd i evaluering av behandling med allergenspesifikk immunterapi (ASIT, hyposensibilisering).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
1 mL serum per 5 allergener.

Resultatene angis helst kvantitativt som mg/L.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Normalområdene er noe usikre, konferer utførende laboratorium.

I forbindelse med diagnostikk av allergisk alvolitt brukes tilstedeværelse av allergenspesifikt-IgG mot mistenkt utløsende allergen som bekreftelse på ekponering for aktuelt allergen. Påvisning av allergenspesifikk IgG antistoff alene er ikke diagnostisk for sykdommen. (1) Mengde antistoff avhenger av individuelt eksponeringsnivå og individuell immunrespons vil også variere avhengig av type allergen. Obs. immunkompromiterte (ved primær eller sekundær antistoffmangel eller terapeutisk immunsuppresjon) kan ikke danne antistoff og således anbefales hos pasienter med antistoffmangel direkte antigenpåvisning (f.eks. Aspergillus antigen).

Under immunterapi (hyposensibilisering, allergenspesifikk immunterapi, ASIT) indikerer økende nivå av IgG4 mot vedkommende allergen dannelse av IgG4 antistoff og kan oppfattes kun som immunrespons på allergenet under ASIT. Måling av immunreaktivt (i motsetning til funksjonelt, inhiberende) allergenspesifikt IgG4 har liten prediktiv verdi mtp. utfall av ASIT. Ikke heller egner seg analysen som oppfølgningsmarkør. Allergenspesifikt IgG4 er kun markør for eksponering for allergen. Det finnes ingen referansverdier. (2)

Dersom spesifikt IgG4 likevel skal analyseres, så alltid mot allergenkomponenter (f.eks. Bet v 1), ikke ekstrakter (bjørk). Monitorering av sensitivitet mot en aktuell allergenkilde under ASIT kan utføres bl.a. med basofil aktiveringstest (BAT) som gir mer spesifikt bilde om toleranseutvikling under ASIT enn allergenspesifikt IgG4 (3).