Gastrin, P

Gastrin er et gastrointestinalt hormon som stimulerer magesekkens syreproduksjon og slimhinnevekst. Hormonet øker også blodtilstrømning og sekresjon av pepsin og intrinsisk faktor i magesekken, i tillegg til å øke frigjøring av sekretin fra tynntarmslimhinnen, utskillelse av HCO3^- og enzymer fra pankreas, samt utskillelse av galle fra leveren. Normalt produseres gastrin i G-cellene i slimhinnen i magesekkens antrum, samt i mindre grad i G-cellene i proksimale duodenum og i delta-cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Hormonet frigjøres via en rekke mekanismer som ved alkalisk pH i antrum, inntak av mat (proteiner, peptider), utvidelse av magesekken og ved stimulering via vagusnerven. Hypergastrinemi ses ved Zollinger-Ellison-syndrom, G-cellehyperplasi, autoimmun gastritt, atrofisk gastritt, nyresvikt, vagotomi, Helicobacter Pylori-infeksjon og ved behandling med H2-blokkere og protonpumpehemmer. Gastrinomer er gastrinproduserende svulster som oftest opptrer i pankreas og duodenum. Den vedvarende og ofte store produksjon av gastrin fører til overproduksjon av syre i magesekken, residiverende sår i gastrointestinaltrakten, diaré og eventuelt steatoré.

Mistanke om gastrinom med Zollinger-Ellison-syndrom.

Pasientforberedelse
Prøven tas fastende. Bør ikke tas under eller kort tid etter gastroskopi. Dersom pasienten bruker en protonpumpehemmer bør denne seponeres 1 uke før prøvetaking. Pasienten kan bruke en H2-blokker inntil 12 timer før blodprøven tas, men der dette er mulig bør også H2-blokker seponeres en uke før prøvetaking (1).

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Serum oppbevares på kjøleskap og fryses senest fire timer etter separering fra blodlegemene. Lengre oppbevaring må skje ved -80°C.

Kvinner og menn: 13-115 pg/ml.

Referanseområdet er metodeavhengig. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

For korrekt tolkning av gastrin vil kjennskap til pH i magesekken være til hjelp. Ved Zollinger-Ellison-syndrom er det økt syreproduksjon og under 1 ‰ av pasientene har pH over 2.0 i ventrikkelsekret (1).

Høye verdier: 

Tilstander med pH > 2 i ventrikkelen: En vanlig årsak til lett forhøyede verdier av gastrin er bruk av syrenøytraliserende medikamenter, særlig protonpumpehemmere. Dersom disse ikke seponeres før prøvetaking er gastrinverdier opp til tre ganger øvre referansegrense vanlig, mens verdier over ti ganger øvre referansegrense forekommer hos ca 2 %. Pasienter med pernisiøs anemi og kronisk Helicobacter Pylori-infeksjon har ofte økte verdier av gastrin og verdier opp til ti ganger øvre referanseområde kan forekomme. Vagotomi gir en moderat økt gastrinverdi, opp mot 4-5 ganger øvre referanseområde (1).

Tilstander med pH ≤ 2 i ventrikkelen: Ved lav pH og gastrinverdier over 10 ganger øvre referansegrense er diagnosen Zollinger-Ellison-syndrom sannsynlig (1). Dersom pH er lav og gastrin mindre enn 10 ganger øvre referansegrense bør en stimuleringstest med sekretin gjennomføres (2). Hos pasienter med nyresvikt kan verdiene av gastrin bli svært høye, og økningen avhenger av nyrefunksjonen. Dette skyldes redusert clearance av gastrin i nyrene (1).

Sjeldne tilstander som kan gi økt gastrinsekresjon er pylorusobstruksjon, Crohns sykdom og AIDS.

Lave verdier: Sees hos pasienter etter Whipples‘ operasjon (antro-duodenopankreatektomi), etter antrektomi med vagotomi og ved hypotyreose.