Hepatitt C-virus

• Det foreslås at kvinner med HCV-infeksjon som planlegger å bli gravide bør få eradikert infeksjonen før graviditet (III).
• For gravide med aktiv HCV-infeksjon, er det ingen spesifikke tiltak som kan redusere smittefare til barnet, men det foreslås tilbakeholdenhet med invasive prosedyrer i fødsel (III).

Hepatitt C-virus (HCV). De fleste som smittes blir kroniske bærere av viruset (60-80 %). Viruskonsentrasjonen i blod hos bærere er nesten alltid høy. Spontanhelbredelse forekommer meget sjelden.

Hepatitt C utgjør største delen av antall virus-hepatittilfeller i Norge. Prevalenstallene i den generelle befolkning i de nordiske landene, er 0,5-1 %.

• Viruset overføres nesten utelukkende ved blodkontakt, oftest via kontaminerte sprøyter.
• Vertikal smitteoverføring under fødsel skjer i 2-20 % hvis mor har virus i blodet.

• Personer som tidligere eller nå injiserer rusmidler.
• Mottatt blod eller blodprodukter i Norge før 1993.
• Mottatt blod eller blodprodukter utenfor Norden.
• Personer fra land med høy forekomst i Asia, Afrika, Øst-Europa.
• Langvarig opphold i områder med høy forekomst.

Klinikk

Inkubasjonstid er 6-8 uker.

Laboratoriediagnostikk

Serologi

Antistoffpåvisning (anti-HCV) viser at personen har vært smittet med HCV. Testen blir normalt positiv 5-6 uker etter smittetidspunktet.

Viruspåvisning (PCR)

Hvis den gravide er HCV-antistoff positiv, rekvireres ekstra blodprøve (EDTA-blod) til HCV-RNA PCR.

HCV-RNA kan påvises allerede et par uker etter smitte og dokumenter aktiv infeksjon.

Pasienter med kjent HCV-infeksjon og barneønske bør henvises til spesialist i infeksjonsmedisin for å bli kvitt infeksjonen før de blir gravide. Nye antivirale medikamenter eradikerer infeksjonen med 12-ukers kurer hos >95 % av pasientene.

Ingen av behandlingene mot HCV er foreløpig godkjent for bruk i svangerskapet.

Forløsning

Det er ikke dokumentert at behandling eller spesielle forholdsregler under graviditet/forløsning reduserer smitterisiko for barnet. Vaginal forløsning anbefales og sectio gjøres kun på vanlig obstetrisk indikasjon.

• Ved vannavgang uten rier bør induksjon vurderes.
• Skalpelektrode og føtale skalpprøver bør kun brukes på meget streng indikasjon og helst erstattes av ytre CTG-registrering.
• Vakuumekstraktor bør unngås, men kan brukes på vanlig obstetrisk indikasjon.
• Episiotomi, tang og keisersnitt anvendes hvis påkrevet.
• Smitteverntiltak som ved blodsmitte iverksettes. Placenta undersøkes på fødestuen, legges direkte på formalin.

• Barn av HCV-RNA positive mødre skal følges opp med HCV-RNA-PCR.
• Navlestrengsblod er ikke egnet prøvemateriale på grunn av kontaminasjon fra mor.

Amming

Anti-HCV positive, både de som er virusfrie og kroniske bærere (HCV-PCR-positive), kan amme, men forsiktighet bør utvises ved åpne sår på mamillen.

Det er ikke sett mer alvorlig sykdomsforløp ved akutt HCV i svangerskapet, men det er sett en høyere forekomst av bla intrahepatisk cholestase, gestasjonell diabetes, lav fødelsvekt og prematur fødsel ved kronisk hepatitt. Kvinner med levercirrhose pga HCV har økt forekomst av komplikasjoner i svangerskapet.

Tiltak

Det er ikke anbefalt screening av HCV blant gravide, men personer i antatt risikogrupper bør testes med tanke på smitte av helsepersonell, behandling etter svangerskapet og oppfølgning av barnet.

• Infeksjonen er meldepliktig.
• Smitterisiko for helsepersonell ved stikk med infisert kanyle er 3-5 %.
• Vaksine finnes ikke.