Hepatitt C-virus (2025)

• Vi anbefaler at kvinner med HCV-infeksjon som planlegger å bli gravide bør få antiviral behandling før graviditet for å eradikere infeksjonen

• Vi foreslår at gravide med aktiv HCV-infeksjon, håndteres obstetrisk som andre gravide

HCV forårsaker hepatitt (leverbetennelse), som på sikt kan utvikle seg til levercirrhose (skrumplever) og leverkreft.

Viruset overføres nesten utelukkende ved blodkontakt, oftest via kontaminerte sprøyter. Omtrent en fjerdedel av de smittede vil spontant kvitte seg med viruset de første 6 mnd. etter smitte. De resterende 55-85% utvikler en kronisk infeksjon, og hos disse er spontan helbredelse sjelden. Viruskonsentrasjonen i blodet er ofte høy 1.

Mor-til-barn-smitte under fødsel skjer hos ca. 5-7 % hvis mor har virus i blodet. Risiko for smitte øker med virusmengde 2. En vis andel av perinatal smittede barn (20-30%) kvitter seg med viruset i de første leveårene.

Globalt er 50 millioner diagnostisert med kronisk hepatitt C, med 1 million nye tilfeller og 242 000 dødsfall årlig.

Prevalensen i den generelle befolkningen i Norge har falt de siste ti årene og anslås nå til 0,1 % 3. I 2023 ble det meldt 243 nye tilfeller av HCV-smitte blant norskfødte, med nedadgående tendens siden 2008. Mens det tidligere nesten utelukkende var en epidemi blant injiserende rusmiddelbrukere, utgjør innvandrere nå en stigende andel av HCV-smittede i Norge (prevalens på 1,3%). Tidligere undersøkelser har vist en prevalens av HCV-RNA positive på 0,1-0,2% blant gravide i Nord-Norge.

I perioden 2014-2023 er det registrert totalt 15 tilfeller av mor-til-barn-smitte.

Personer som:

•          Nå eller tidligere injiserer rusmidler

•          Har mottatt blod eller blodprodukter i Norge før 1993

•          Har mottatt blod eller blodprodukter utenfor Norden

•          Er fra land med høy forekomst av HCV (Asia, Afrika, Øst-Europa)

Klinikk

Inkubasjonstid er 6-8 uker.

Laboratoriediagnostikk

Serologi

Antistoffpåvisning (anti-HCV) viser at personen har vært smittet med HCV. Testen blir normalt positiv 5-6 uker etter smittetidspunktet.

Viruspåvisning (PCR)

Hvis den gravide er HCV-antistoff positiv, rekvireres ekstra blodprøve (EDTA-blod) til HCV-RNA PCR. HCV-RNA kan påvises allerede et par uker etter smitte og dokumenterer aktiv infeksjon.

Pasienter med kjent HCV-infeksjon og barneønske bør henvises til spesialist i infeksjonsmedisin for å bli kvitt infeksjonen før de blir gravide. Nye antivirale medikamenter eradikerer infeksjonen med 8-12 ukers kurer hos >95 % av pasientene 4. Ribavirin bør unngås da det er teratogent.

Ingen av behandlingene mot HCV er foreløpig godkjent for bruk i svangerskapet 4.

Forløsning

Det er ikke dokumentert at spesielle forholdsregler under svangerskap eller forløsning reduserer smitterisiko for barnet 2. Siden det finnes effektiv behandling for HCV, også for barn, bør hovedfokus være på trygg forløsning der igangsettelse, overvåkning og forløsningsmetode håndteres på vanlig obstetrisk vis (som for de uten HCV). Vaginal forløsning anbefales og sectio gjøres kun på vanlig obstetrisk indikasjon 56.

• Barn av HCV-RNA positive mødre skal følges opp med HCV-RNA-PCR.
• Navlestrengsblod er ikke egnet prøvemateriale på grunn av kontaminasjon fra mor.

Barsel

Basale smittevernrutiner som ved alle andre fødende 7.

Amming

Anti-HCV positive, både de som er virusfrie og kroniske bærere (HCV-PCR-positive), kan amme, men forsiktighet bør utvises ved åpne sår på mamillen.

Oppfølgning av barnet

Barn av HCV-RNA positive mødre skal følges opp med serologisk testing av HCV, se nyfødtveileder 8.  Legemidler mot hepatitt C er godkjent til barn fra 3-årsalder. 

Det er ikke sett mer alvorlig sykdomsforløp ved akutt hepatitt C i svangerskapet, men det er sett en høyere forekomst av bl.a. intrahepatisk kolestase, gestasjonell diabetes, lav fødselsvekt og prematur fødsel ved kronisk hepatitt C. Kvinner med levercirrhose pga. HCV har økt forekomst av komplikasjoner i svangerskapet 5.

Tiltak

Det er ikke anbefalt screening av HCV blant alle gravide, men personer i risikogrupper (se over) bør testes med tanke på smitteverntiltak, behandling etter svangerskapet og oppfølgning av barnet 910. Smitterisiko for helsepersonell ved stikk med infisert kanyle er 3-5 %. Vaksine finnes ikke, men medikamenter eradikerer infeksjonen hos >95% 4. Infeksjonen er meldepliktig til MSIS.