Miljøterapi ved mani

Pasienter med Mani har ofte høyt aktivitetsnivå, er kaotiske, motorisk urolig og kan snakke mye. De kan trenge hjelp til å huske på toalettbesøk, næringsinntak og å ta vare på hygiene. I andre tilfeller må disse aktivitetene begrenses. Bruk av dagsplan kan være nyttig, samt reduksjon av aktiviteter og tilgjengelige gjenstander. For enkelte pasienten vil det videre være nødvendig å redusere kontakten med omverdenen eller skjerme de fra andre pasienter. Se Skjerming . Dette kan f.eks være for å fremme ro, hindre blamerende atferd og redusere fare for utagering. Se Miljøterapi ved uro, aggresjon og utagering. Det er viktig for personalet å bevare ro og struktur selv om pasienten fremmer mange ønsker og behov. Pasienten er syk og trenger hjelp til å samle seg.

Maniske pasienter sover ofte lite og enkelte kan plages med angst og indre uro. Å legge til rette for ro, hvile og søvn vil kunne ha stor betydning for bedring. Se også Miljøterapi ved angstlidelser og Miljøterapi ved søvnproblemer .

Miljøterapeutiske tiltak rettet mot mani handler bla. om å skape god struktur rundt pasienten. Avgjørende for muligheten til å stabilisere er et trygt behandlingsmiljø preget av respekt og medbestemmelse. En tydelig og strukturert behandlingsplan som alle følger er viktig, dette vil unngå ulikheter og frustrasjon i tilnærming til pasienten. Se Dokumentasjon . Pasientgruppen kan vekke reaksjoner som overføring/motoverføring, vær bevisst på dette. Se Ordforklaringer.

Se for øvrig Om miljøterapi.