• Traumer, kirurgiske og medisinske tilstander kan gi akutte, sterke smerter. Barnets alder, eventuell sykdomstilstand og årsak til smertene vil være avgjørdende for dosering og valg av medikamenter. Doseringene gjelder for ellers friske barn. Eventuell kompliserende sykdom må tas med i vurderingen av medikamentvalg og dosering, særlig gjelder dette ved bevissthetspåvirkning, respirasjonsbesvær eller ved annen påvirkning av organfunksjon.

• Paracetamol og NSAIDs er førstevalg. I tillegg til disse brukes opioider ved moderate til sterke smerter.

• Lokalbedøvelse skal alltid vurderes og benyttes der det er relevant. Man kan bruke Xylocain gel eller spray. Enkeltdoser til barn under 12 år bør ikke overskride 4-5 mg lidokain/kg kroppsvekt, og doseintervallet bør være minimum 8 timer.
  • En sprøyte med Xylocain-gel 2% på 10 g inneholder totalt 200 mg Lidocain. Et barn på 10 kg skal ha maksimalt 50 mg Lidocain som enkeltdose, altså maksimalt 1/4-del av hele sprøyten.
  • Xylocain spray har 100 mg/ml Lidocain og kan brukes til voksne og barn ≥ 2 år. 1 spray = 10 mg Lidokain. Da absorpsjonen varierer og er spesielt høy i trachea og bronkier, og mindre fra huden, vil anbefalt maks. dose avhenge av applikasjonssted.

• Pasientens smerteintensitet vurderes ved ankomst Legevakt. Visuell analogisk skale (VAS) eller numerisk skala (NRS) måles i ro og evt. i bevegelse og dokumenteres fortløpende.

• Få oversikt over hva pasienten har tatt av smertestillende før ankomst til Legevakt og pasientens faste medikamenter. Allergier mot medikamenter og andre kontraindikasjoner (leversykdom, nyresykdommer etc.) dokumenteres i innkomstjournalen.

• Ved VAS/NRS mellom 3 og 5 kan det gis Paracetamol + NSAID i doser som beskrevet nedenfor der dette er relevant.

• Ved VAS/NRS over 5 gir man Paracetamol + NSAID og bør vurdere i tillegg opioider.

• Maksimal konsentrasjon i blod etter 1 time (oralt) til 1,5 timer (rektalt)

• Smertestillende effekt varer i ca. 5-7 timer

• Metaboliseres i leveren, utskilles renalt

• Paracetamol benyttes til grunnanalgesi unntatt der det er mistanke om leversvikt hos pasienten (leverpatologi, aktuell hepatitt eller mononukleose, avmagrede pasienter).

• Rektal tilførsel av paracetamol gir lavt og langsomt opptak, og bør kun anvendes når annen tilførsel ikke er mulig. Nyfødte har imidlertid ofte rask absorpsjon og god effekt av rektalt administrert paracetamol

• Intravenøs tilførsel gir sikrest effekt og anbefales ved sterke smerter. Døgndosen kan økes i forbindelse med sterke smerter, dosen reduseres igjen etter 2-3 døgn.

PARACETAMOL (tabletter, mikstur, brustabletter, suppositorier eller infusjonsvæske). Primært peroralt eller intravenøst. Rektalt eventuelt hos nyfødte

Kilde: Smerteretningslinje.pdf (legemidlertilbarn.no)

• Moderat analgetisk effekt, som forsterkes i kombinasjon med paracetamol.
• NSAIDs er førstevalg ved behandling av skjelett- og inflammatorisk smerte.
• Ibuprofen forsinker ikke bruddtilhelingen ved kortvarig bruk i den akutte fasen.
• Bivirkninger er sjeldne når NSAIDs brukes i korte perioder (3-7 døgn).
• Barn med allergisk astma kan reagere med obstruktivitet.
• Ibuprofen bør ikke brukes ved infeksjon med varicella (vannkopper) pga. økt risiko for å utvikle dypere bløtvevsinfeksjoner.
• Effekt ved peroral bruk ½-1 time etter administrasjon, tid til maksimal effekt vil variere med legemiddelform
• Ibuprofen skal ikke gis rutinemessig til barn under tre måneder

Kilde: Smerteretningslinje.pdf (legemidlertilbarn.no)

• God analgetisk effekt og brukes ved moderate til sterke smerter.
• Det kan være individuelle forskjeller når det gjelder smertelindrende effekt og bivirkninger.
• Respirasjonsdepresjon er den alvorligste bivirkningen, andre bivirkninger er eufori, som kan være ubehagelig, og er relatert til injeksjonshastighet. Opioider kan også gi kvalme, som regel forbigående. Obstipasjon er ofte en bivirkning når opioider brukes over lengre tid.
• Vær spesielt oppmerksom på dosering hos de aller minste barna som kan ha redusert omsetning av opioider.
• Kontinuerlig overvåkning, kjennskap til dosering av spesifikk antidot (nalokson) og beredskap for tiltak ved respirasjonsdepresjon/respirasjonsstans er nødvendig

Forutsetninger for å gi opioid:

• Ikke respiratorisk påvirket
• Ikke sedert
• Sirkulatorisk stabil

Ordinert dose gjentas til ønsket smertelindrende effekt:

• Intravenøs dose kan gjentas hvert 10.-15.minutt
• Subkutan, peroral og rektal dose kan gjentas hvert 60. minutt
• Ved smertefulle prosedyrer bør perorale og subkutane opioider gis 30-45 minutter før og intravenøse opioider 15 minutter før oppstart for å sikre god nok effekt.

Morfin:

• Førstevalg når det foreligger indikasjon for behandling med opioider.
• Morfin kan gis som mikstur (Oramorph), intravenøst som bolus langsomt over 5-10 minutter eller intramuskulært. Dersom utilstrekkelig effekt kan dosen gjentas etter 10 minutter. Det anbefales å fortynne Morfin til 1mg/ml med fysiologisk saltvann.
• Pasienten skal observeres meget tett under behandlingen. Når behandlingen er avsluttet skal pasienten observeres i minst 20 - 30 minutter med tett observasjon av bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. VAS/NRS skal dokumenteres.

Administrering av Morfin

• Behandlende legevaktslege ordinerer peroral eller parenteral Morfin eller Ketorax.
• Sykepleier har ansvaret for administrering av medikamentene og vurdering av effekt og bivirkninger. Pasientens grad av smertetilstand og behandlingseffekt skal dokumenteres på observasjonsskjema samt i pasientjournalen.

Kilde: Smerteretningslinje.pdf (legemidlertilbarn.no)

Spesielt dosering av Oramorph:

• Doseringen skal tilpasses individuelt.
• Anbefalt doseringsområde er basert på en enkeltdose mellom 0,15 mg og 0,3 mg morfin/kg.

• Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Forsiktighet, dosen reduseres initialt.
• Administrering: Mikstur, oppløsning i endosebeholder: Kan blandes i drikke, f.eks. vann eller juice, umiddelbart før administrering. Mikstur, oppløsning: Klar til bruk og kan inntas ufortynnet.

Tiltak ved overdosering:

Ved respirasjonsfrekvens < 8/min, signifikant fall i SpO2 og/eller bevisstløshet:

• Stimuler pasienten, gi oksygen ved indikasjon (SpO2 ≤ 95%), tilkall lege.
• Vurder Naloxon 0,01 mg/kg som i.v. bolus (maks. 0,8 mg), kan gjentas ved manglende respons til inntil 0,1 mg/kg (maks. 2 mg).
• Vurder eventuelt assistert ventilasjon.